LEDER LØRDAG 25. SEPTEMBER

Lang veg fram

TRAFIKKFARLIG PUNKT: Undergangen på E136 ved Skirimoen i Romsdalen.  Foto: Richard Nergaard

Uten politisk styring kan vegen fram til bedre eksportveg bli lang.

Meninger

Den eneste vegen absolutt alle i Møre og Romsdal er enig om at det haster å utbedre, er Eksportvegen E136. Næringslivet i hele fylket er avhengig av at vegen er framkommelig til alle årstider. Andre trafikanter er også opptatt av at strekninga fra Vestnes via Åndalsnes til Dombås blir gjort sikrere. I dag er vegen flere steder så smal at det ikke er gul midtstripe, slik at to store kjøretøy kan passere hverandre uten problemer. Ett slikt problempunkt er Hjelviktunnelen i Vestnes. Vogntog må kjøre sentrisk gjennom tunnelen for å ikke komme borti tunneltaket. Et annet punkt er jernbaneundergangen på Skirimoen i Romsdalen, der kan ikke to biler møtes. I tillegg er vegen svingete og smal mange steder, blant annet på strekninga mellom Marstein og Flatmark. Vinterstid er stigninga fra Rødstøl til Stuguflaten øverst i Romsdalen et årvisst problemområde, der tunge kjøretøy jevnlig står fast og blokkerer den mest trafikkerte transportvegen inn og ut av fylket.

I juni bestemte Stortinget at det statlige selskapet Nye Veier AS får oppdraget med å utbedre E136. Hovedargumentene var at Nye Veier ikke trenger å være avhengig av årlige vegbudsjett, og kan bygge ut strekningen Vestnes-Dombås slik selskapet mener er best og billigst. Skeptikerne frykter at det kan gå mange år før denne vegen kommer så høyt på Nye Veiers liste over prioriterte oppgaver at gravemaskinene settes inn. Slik Nye Veiers er bygget opp, har ikke politikerne noe de skal ha sagt om hvilke vegprosjekt som må prioriteres. Det kan være dårlig nytt for Eksportvegen.

Denne uka var representanter for Nye Veier AS i Rauma og Vestnes for å gjøre seg bedre kjent med E136. Da kom det fram at styret i Nye Veier AS først våren 2022 skal bestemme hvilke vegprosjekt som skal tas først og hvilke som må vente. Nye Veiers ledelse har tidligere gjort et poeng av at det viktigste ikke er når anleggsarbeider starter, men når vegen står ferdig utbedret. Utålmodigheten hos brukerne av vegen har lenge vært satt på prøve. I vår deltok flere hundre biler i kortesjen gjennom Romsdalen med krav om at vegen må utbedres raskt. I dag er kun én av strekningene ferdig planlagt og reguleringsplan godkjent; krabbefeltet øverst i Romsdalen. De andre delstrekningene er enten ikke planlagt eller venter på at reguleringsplan skal godkjennes. Slike prosesser tar tid.

Noe er fundamentalt feil når alle nivå av folkevalgte, fra kommunestyrer til fylkesting og Stortinget er enig om at et vegprosjekt skal gjennomføres, men så har de samme politikerne gitt fra seg styring og innflytelse. Vi forventer at styret i Nye Veier selv ser hvilke enorme samfunnsverdier som står på spill i E136-prosjektet. Den andre måten man kan være sikker på at anleggsarbeidet langs vegen kommer i gang raskt, er at ei ny regjering og en ny sammensetning av Stortinget endrer reglene for hvordan Nye Veier styres. Uten politisk styring, kan vegen fram til bedre eksportveg bli lang.