LEDER ONSDAG 25. AUGUST

Valgkampen trenger faktasjekkere

UPRESIS OM BARNETRYGD: Faktasjekkerne følger partilederdebattene. Etter den første debatten måtte Kjell Ingolf Ropstad (KrF) utype sine argument om økt barnetrygd.   Foto: NTB

Også i debatter må politikerne kunne vise til kilder for sine påstander.

Meninger

Kristelig Folkeparti sin leder Kjell Ingolf Ropstad brukte økt barnetrygd som et av sine fremste argument i den første store partilederdebatten. Ropstad sa at barnetrygda har økt med 8200 kroner, og mange ungdomsforeldre lurte nok på om det var noe de hadde gått glipp av. Noen dager etter publiserte nettstedet Faktisk en faktasjekk som viste at Ropstad ikke fortalte at det kun er en tredel av barna som har fått en slik økning. For alle barn over seks år er økningen på 1008 kroner. Konfrontert med faktasjekken viste Ropstads departement til at regjeringen ønsker å innføre fritidskort, og at dette vil hjelpe de eldre barna.

I løpet av en valgkamp er det mange slike eksempel. Mandag var det Arbeiderpartiets leder Jonas Gahr Støre som ble korrigert etter sine påstander om manglende handelsoverskudd. Jobben som mediene her gjør er viktig av flere årsaker. For det første kan man nå ut med korrigeringer slik at feil og unøyaktigheter ikke for feste seg. I tillegg tror vi at slike faktasjekker kan ha en preventiv virkning. Også i oppheta debatter må politikerne ha papirene i orden, og kunne vise til kilder for sine påstander.

Store deler av valgkampen skjer nå på sosiale medier. Det er ikke bare de åpne politiske partiene som bruker dette som en arena for påvirkning. De siste åra er det flere eksempler på at direkte feilinformasjon spres i ulike grupper. En vanlig metode er at kjente ansikt klistres til falske sitater. Faktisk har flere ganger avdekket dette, uten at man har kommet til bunns i hvem som står bak slik desinformasjonen. Slike saker viser at velgerne må utøve kildekritikk på sosiale medier.

Virksomheten til faktasjekkerne har vært diskutert av flere politiske parti. Vi tror valgkampen trenger faktasjekkere. Samtidig skal det være rom for å gjøre feil, også for partiledere. Det avgjørende blir da hvordan man opptrer når feil og unøyaktigheter blir oppdaget. I noen tilfeller kan det grense fra fakta og over på politikk og meningsytringer. Det skal være lov å være uenig i en faktasjekk, men da har politikerne samtidig et ansvar for å underbygge sine meninger, og kildebelegge sine påstander.