LESERINNLEGG:

Ei varsla katastrofe for Molde kommune

politikk

Kirkebakken omsorgssenter, Molde.  Foto: Øystein Bjerkeland

Molde Glomstua Omsorgssenter Håvard Heggdal  Foto: Bjorn Brunvoll

Meninger

Oppslaget i RB 18. august er igjen dyster lesning. I Helse- og omsorgsplanen som snart legges fram for behandling i forskjellige organer, er det forslag om å kutte 22 sjukeheimsplasser til ei dekning på 17 plasser per 100 over 80 år, mot 18,6 plasser i dag.


Foreslår stor omlegging av eldreomsorgen i nye Molde kommune:

Politikerne håpet på å bygge ut flere sjukeheimsplasser på Skåla – nå tvinger økonomien administrasjonen til å foreslå kutt

Administrasjonen foreslår å kutte 22 sjukeheimsplasser i Molde og Nesset for å komme nærmere økonomisk balanse.


Vi vet og erfarer at dagens kapasitet er for liten. Før kommunesammenslutning fikk Molde hjelp av Midsund og Nesset som hadde bedre dekning enn Moldes 18 plasser per 100 over 80 år. Dette sier sitt om behovet, noe både administrasjon og politikere bør ta konsekvensen av.

Det sies at en reduserer antall sjukeheimsplasser for å få et handlingsrom for å styrke heimebaserte tenester, men det skjer jo ikke. Det samme var begrunnelsen for å legge ned 16 plasser på Røbekk i 2016. Dette hadde ikke forventet effekt.

Hvis kuttet i sjukeheimsplasser gjennomføres, blir det anda vanskeligere å få avlastning i heimebasert omsorg. Det blir mindre mulighet for rehabilitering og opptrening etter akutt sjukdom slik at gamle kan komme seg heim igjen. I stedet øker behovet for sjukeheimsplass.

Det er nok sjukeheimsplasser som er viktigste forebyggende tiltak for at en skal klare seg heime lengst mulig.

En ser helt bort fra at sjukeheimen er viktigste redskap i medisinsk eldreomsorg, både for forebygging, behandling, rehabilitering og terminal omsorg.

Når kommunen hvert døgn i året har mer enn 3 pasienter ferdigbehandlet i sjukehuset, men som kommunen ikke har plass for, blir dette også dyrt.

Dessuten er det pasienter som har behov for etterbehandling og opptrening for å kunne komme heim, og det er dette kommunen har fått ansvar for. Det er da vanskelig å forstå forslaget i planen.

En begrunner med at kommuner i samme KOSTRA- gruppe som Molde, har en dekningsgrad på 16 %, og kaller det sammenlignbare kommuner. Men har en undersøkt hvordan situasjonen er i disse kommunene?

Kommuner er uansett forskjellige, og det er grunn til å tro at mange av disse kommunene kanskje har det verre enn dagens Molde, og at Molde med det aktuelle forslag vil hamne blant de dårligste i gruppa.

Det viktigste innspill hittil kom fra Mellvin Steinsvoll, erfaren politiker og leder for Pensjonistforbundet Møre og Romsdal.

I et innlegg i RB 13. juli stilte han spørsmålet: Mer opptatt av KOSTRA-tall enn behovet?

Jeg tror dette er situasjonen i Molde kommune. Jeg håper administrasjonen og alle politikere har tatt innlegget til etterretning.

Mangelen på sjukeheimsplasser er et resultat av politiske valg og prioriteringer. Det synes å være mangel på innsikt og forståelse, både av sjukeheimens betydning og dynamikken i medisinsk eldreomsorg, og den betydning den har i samfunnet

i forhold til mange andre ting som kan vente. Han har fått rett den gamle politikeren som sa om eldreomsorga: Behovsstyrt budsjettering er blitt til budsjettert behovsstyring.

Nå må politikerne ta ansvar for ikke å tape troverdighet. Sjukeheimsplassene må ikke reduseres.

Håvard Heggdal, tidligere sjukeheimsoverlege og seksjonsoverlege, gereatrisk seksjon, Molde sjukehus

--------------------------

Vil du skrive i På tråden? Legg inn ditt korte innlegg her!

Vil du skrive leserinnlegg? Skriv inn ditt innlegg her!

Her finner du meningsstoffet i Nordvest debatt – Rbnetts nye meningsportal