Forståelig frustrasjon hos bøndene

Stor avstand: Forhandlingsleder Viil Søyland (i midten), leder i Norsk bondelag, Las Petter Bartnes (t.v.) og Kjersti Hoff, leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag.   Foto: Torstein Bøe, NTB

Sikre at bonden har en forutsigbar og levedyktig inntekt.

Meninger

Et bondeopprør har seilet opp i vår. Og det handler ikke bare om det pågående jordbruksoppgjøret, ifølge bøndene sjøl er det en lenge oppdemt frustrasjon over norsk landbrukspolitikk som nå bryter fram.

Norsk landbrukspolitikk har hatt flere mål. At nasjonen skal kunne brødfø sin egen befolkning med trygg mat, at Bygde-Norge ikke skal avfolkes og at kulturlandskap skal ivaretas for å nevne noen eksempler. Bøndene sjøl vil, med god grunn, hevde at de har lojalt fulgt statens og politikernes ønsker. Men at utakk er bondens lønn.

Bøndene viser til at de i dag ligger langt bak andre inntektsgrupper. Tross en inntektsøkning for bøndene i 2020 og 2021. For før det har det vært fire års stillstand i inntekten, mener de. Under tirsdagens Debatten i NRK viste flere yngre bønder til lave timelønner, lange dager og stor gjeld som virkeligheten for dem som vil være bonde under dagens system.

Jordbruksoppgjøret skal forhandles fram til 15. mai. Etter at staten la fram sitt tilbud tidligere denne uka, har ikke frustrasjonen blitt mindre. Avstanden er formidabel mellom krav og tilbud, slik er det ofte. Men denne gang mener mange bønder at forhandlingene bør brytes med en gang.

For samtidig med frustrasjonen over statens tilbud, er det også strid internt. Mange bønder er frustrert over sine egne organisasjoner, som de mener i altfor lang tid har gått med på oppgjør hvor matprodusentene har tapt. Det oppleves som om storsamfunnet, matkjedene og forbrukerne har nytt godt av det bonden har tapt.

Det er flere som mener at Norge trenger en ny landbrukspolitikk og på et nytt grunnlag sikre at bonden har en forutsigbar og levedyktig inntekt. Et brudd i årets oppgjør kan tvinge fram en slik endring. Samtidig kan det være krevende akkurat i år å få aksept for høge krav. Under pandemien er det mange yrkesgrupper som med rette føler at de har ytt ekstra for fellesskapets beste. For bondeopprørerne er det krevende å bli møtt med den argumentasjonen, men de har like fullt mange gode argumenter på sin side.