LESERINNLEGG:

Mor bør ha førsterett på foreldrepermisjonen

Mor bør ha førsterett på foreldrepermisjonen av hensyn til barnet og seg selv.

Foreldrepermisjon: – Hva med å legge fedrekvoten til etter det første leveåret slik at barna slipper tidlig barnehagestart?, spør artikkelforfatteren. Foto: NTB 

Meninger

Mor bør ha førsterett på foreldrepermisjonen av hensyn til barnet og seg selv. Dernest bør hver familie få velge hvilken permisjonsfordeling som passer best til deres situasjon. Å bruke fedrekvote for å tvinge far inn i hjemmet og mor ut i arbeid, er et grep som i mange tilfeller heller vil svekke likestillingen enn å styrke den.

Jeanette Varpen Unhjem. 

En relevant kjønnsforskjell

Det finnes mange forskjeller mellom kvinner og menn. Det avgjørende spørsmålet er: Når er kjønnsforskjellen relevant? Når det gjelder foreldrepermisjon er kjønn en klart relevant forskjell. Det er ikke slik at «en forelder er en forelder» eller at det er «foreldre» som føder barn. Det er faktisk bare mor som går svanger, føder og ammer.

Delt foreldrepermisjon som likestillingsprosjekt

Foreldrepermisjon er med rette ansett som et sterkt og virkningsfullt politisk virkemiddel i familie- og likestillingspolitikk. Regulering av foreldrepermisjon er et godt eksempel på den feministiske doktrinen fra 1970-tallet som sier at det personlige er politisk.

Når politikere forhandler frem 15 ukers fedrekvote er det mødre som meg, som må tilbake til arbeid med en herjet kropp og uten å ha sovet en hel natt på over et år. Det er barna som ikke får den optimale tilretteleggingen for tilknytning og utvikling.

Mulighet for deling av fellesperiode og fedrekvote har som uttalt mål å bedre likestillingen mellom mødre og fedre. Delingen og fars kvote skal både sikre at far tar sin del av omsorgsarbeidet – inkludert det tredje skiftet, få mor raskere tilbake til arbeidslivet, begrense deltidsarbeid, minske lønnsgapet, sørge for barnets tilknytning til begge foreldrene og røske opp i tradisjonelle kjønnsroller.

Barnets første leveår blir slik en slagmark for den strukturelle kjønnskampen.

Oppdragelse av far?

Når Klassekampen slår opp på førstesiden at bare (min utheving) 11 prosent av fedre tar mer enn den tilmålte kvoten, er det lett å lese mellom linjene at helst skulle fedre tatt mer av fellesperioden.

Selv om månedene med pappaperm muligens kan åpne noen fedres øyne for barnets behov, huslige sysler og det tredje skiftet, tviler jeg sterkt på at fedrekvoten er tilstrekkelig for at en tradisjonell kar gjenoppstår som nyfrelst likestillingsforkjemper etter å ha gjennomført sjarmøretappen av foreldrepermisjonen.

Fedrene kommer jo gjerne til dekket bord, for å si det sånn, når tidspunktet for pappaperm skal velges. Ikke uten grunn, det er jo begrenset hva de kan stille opp med i de første seks månedene om man – eller kvinne, rettere sagt, følger anbefalingen om fullamming.

Når barnet er syv-åtte måneder har mye falt på plass. Det er ofte etablert en døgnrytme, barnet har blitt introdusert for fast føde og det er lettere å forstå hva barnet trenger og ønsker. Mors sår har forhåpentligvis grodd fint, men ofte sliter mor fortsatt med bekkenløsning, inkontinens og underlivsprolaps i mange måneder etter fødsel. Et likestillingstiltak som ignorerer mors særegne byrde, truer likestillingen mer enn det fremmer den.

Feilslått permisjonsordning

Selv om samfunnet går i retning av mer likestilling mellom foreldre, er det tegn på at foreldrepermisjonen slik den er nå, ikke innfrir de mange likestillingsmålene som ligger til grunn. Noen tar derfor til orde for å vurdere kutt i permisjonsordningen, men problemet er ikke lengden på permisjonen.

Problemet er at man glemmer hva som burde være foreldrepermisjonens fremste mål. Nemlig mors restitusjon etter fødsel og ivaretakelse av barnets behov for omsorg, utvikling og tilknytning.

Når fedrekvoten eser utover, innskrenkes mulighetsrommet som familiene har til å tilpasse permisjonstiden. Foreldrepermisjonens inndeling slik den er nå, fungerer dårlig for mange familier og kanskje spesielt for familier som har trange økonomiske kår og lite fleksible arbeidsplasser.

Barnets permisjon

Foreldrepermisjon er i sin kjerne barnets rett til trygg og stabil tilknytning til en primær omsorgsperson. Mor bør ha førsterett på permisjonstiden fordi det er hun som bærer de kroppslige følgene av svangerskap og fødsel. Likevel har barn, mødre og familier forskjellige behov, og derfor bør familiene selv få disponere permisjonstiden til barnets beste.

Hva med å involvere fedre i større grad ved at de har mer tid sammen med både mor og barn det første leveåret? Fedres hjelp og støtte er uvurderlig for at en nybakt mor. Hvis far tar godt vare på mor, kan det gjøre det lettere for mor å ta vare på barnet. Hva med å legge fedrekvoten til etter det første leveåret slik at barna slipper tidlig barnehagestart? Da kan barn slippe å begynne i barnehage før de klarer å gå. Hva med å ha flere likestillingstiltak rettet mot arbeidslivet? Fravær i forbindelse med familieforøkning trenger for eksempel ikke føre til tap i pensjon.

Aller viktigst er det at foreldrepermisjonen kan tilpasses ulike familiers behov, slik at alle barn kan få en god start på livet.

Jeanette Varpen Unhjem

--------------------------

Vil du skrive i På tråden? Legg inn ditt korte innlegg her!

Vil du skrive leserinnlegg? Skriv inn ditt innlegg her!

Her finner du meningsstoffet i Nordvest debatt – Rbnetts nye meningsportal