LESERINNLEGG:

Veien ut av NTP

Trygve Grydeland  Foto: Bjørn Brunvoll

Meninger

I leserinnlegg 30.3 stiller Terje Heggem noen spørsmål til undertegnende, og disse skal han få besvart dog er jeg usikker på om han puster med magen eller ei. Før vi går inn i påskekrimmen ser jeg meg nødt til å gi litt kontekst til saken, og spørsmålene blir ikke punktvis besvart, da det kun vil gi mening til de som har lest spørsmålsstillingene hans. Dermed blir dette en slags påskenøtt fra min side. Jeg beklager at svaret blir noe omfattende, og kanskje litt teknisk.


LESERINNLEGG

Tid for avklaringer?


Flertallsvedtaket Heggem referer til er presumtivt tilleggspunkt 7 i behandlingen av saken med det fengende navnet «E39 Bolsønes-Kviltorp, fastsetting av planprogram». Siden det kanskje er flere som ikke er kjent med hva et planprogram er så tillater jeg meg å sitere følgende fra plan- og bygningsloven:

«For alle regionale planer og kommuneplaner, og for reguleringsplaner som kan ha vesentlige virkninger for miljø og samfunn, skal det som ledd i varsling av planoppstart utarbeides et planprogram som grunnlag for planarbeidet.

Planprogrammet skal gjøre rede for formålet med planarbeidet, planprosessen med frister og deltakere, opplegget for medvirkning, spesielt i forhold til grupper som antas å bli særlig berørt, hvilke alternativer som vil bli vurdert og behovet for utredninger. Forslag til planprogram sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn samtidig med varsling av planoppstart. Planprogrammet fastsettes ordinært av planmyndigheten

Jeg har uthevet noen deler, og teksten er forkortet noe.

I planprogrammet konstaterer Statens Vegvesen at de vil utrede 0-alternativet – dagens situasjon – og et alternativ hvor dagens veg utvides med kollektiv-/sambruksfelt. Dels begrunnet ut fra tidligere kommunestyrevedtak og dels grunnet deres faglige vurderinger. I tillegg lå prosjektet prioritert i NTP med tydelig referanse til løsning; «Prosjektet E39 Bolsønes – Årø i Møre og Romsdal omfatter ombygging av dagens veg med etablering av kollektiv-/sambruksfelt like øst for Molde».

Planprogrammet er på 32 sider, og tilfredsstiller kravene til et planprogram. Kommunedirektører innstiller på at vi fastsetter planprogrammet.

I behandlingen i hovedutvalg for Teknisk, plan, næring og miljø fremmet jeg seks punkter på vegne av Høyre, Venstre og Senterpartiet.

For de som følger saken er disse punktene sikkert kjente, men de fleste hopper bukk over at vi fastsatte planprogrammet i tråd med kommunedirektørens innstilling, hvor det står at SVV vil utrede et hovedalternativ med kollektiv-/sambruksfelt. Vi innstilte altså til kommunestyret at planprogrammet var «OK», men at vi ville ha utredet flere alternativer. Dette skulle ivareta de motsetningene som er mellom SP og Høyre og Venstre i denne saken.

I den påfølgende behandlingen i kommunestyret fremmer SV fem tilleggspunkt, hvor ett blir vedtatt. Det lyder som følger:

7. Molde kommunestyre mener at 4-feltsveg i dagen er et for stort inngrep øst i byen. På

kort sikt kan lyskryss effektiviseres, og rundkjøringer kan eventuelt erstatte dem.

Dersom trafikkøkningen en gang i fremtiden blir så stor at vegen må utvides, kan man ta

opp igjen ideen om å bygge tunnel fra Bolsønes til Lergrovik.

Og her oppstår problemene.

Punktet er formulert som en slags uttale og slår egentlig beina under planprogrammet. Men så har allerede innstillingens første avsnitt blitt vedtatt (min utheving);

«Molde kommunestyre fastsetter med hjemmel i plan- og bygningsloven § 12-9 planprogram for detaljregulering E39 Bolsønes – Kviltorp slik dette framgår av revisjon datert februar 2020 med følgende tillegg:»

Dette avsnittet, hvor planprogrammet blir fastsatt, ble vedtatt med 45 mot 14 stemmer (MDG, SV og Rødt). Tilleggspunkt 7 ble vedtatt med 32 (SV, SP, FRP, MDG, Rødt, 1 H) mot 27 stemmer. SP, FRP og 1H vil altså ha planprogrammet, men støtte også tilleggspunkt 7.

Denne åpenbare selvmotsigelsen og de andre tilleggspunktene er bakteppet for et møte mellom politisk (ordfører, varaordfører og undertegnede) og administrativ (kommunedirektør, kommunalsjef og plansjef) ledelse i kommunen og Statens Vegvesen mandag 25.5.2020. Vi blir enig om at planprosessen kan fortsette i og med at kommunestyret fastsatte det opprinnelige planprogrammet sammen med 7 tilleggspunkter, og at tilleggene er et tydelig signal fra kommunestyret om skepsisen til SVVs opprinnelige utredningsalternativ til tross for at de altså har fastsatt også dette, og at et flertall i kommunestyret vil ha en løsning som kanskje ikke er i tråd med SVVs rammer for Bypakker eller bestillingen fra NTP.

Det blir i møtet konkludert med at TNPM som fagutvalg må involveres aktivt, og at planprosessen og samhandling med hovedutvalget må stake ut den videre kursen for prosjektet. Dette ville ivareta den videre politiske involveringen, og som jeg kommenterer senere, er det i TNPM et flertall mot utvidelse av E39. Dermed vil også stemmene bak tilleggspunkt 7 være aktivt involvert.

Dette er det eneste møtet jeg har deltatt på, og ellers har jeg vært informert om at det har vært dialog mellom SVV og ordfører i forkant av møtet (jeg ble invitert av ordfører).

Jeg har ikke vært informert om brevene, men slik jeg ser det har administrasjonen likevel ivaretatt de vurderinger som ble gjort i møtet 25.5, og dette er også i tråd med vedtaket i kommunestyret.

Som leder av hovedutvalget ser jeg på dette som uproblematisk. Hovedutvalget har sammensetning hvor det var flertall mot en utvidelse med kollektiv-/sambruksfelt, da 6 av 11 representanter i utvalget stemte for punkt 7. Det var derfor sannsynlig at planprosessens utfall ble en negativ innstilling fra hovedutvalget til kommunestyret når SVV senere skulle fremme sitt forslag, med mindre planprosessen kom fram til et forslag som et flertall i utvalget opplevde som positivt for byutviklingen og planområdet. Denne prosessen så jeg fram til.

Flere, deriblant MDG, har etterlyst en politisk behandling av brevet og svarene. Om MDG mener det skulle vært fremmet en egen sak til kommunestyret undres jeg litt hvordan jeg, ordføreren eller kommunedirektøren for den del, skulle bedt om en ny behandling eller fortolking av punkt 7 uten at dette ville blitt opplevd som en omkamp (brevene har jeg ikke vært informert om, så de kunne jeg ikke bedt om behandling av). Fortolkningen av punktet ville uansett komme til uttrykk gjennom den videre behandlingen i utvalget.

Dersom SVV sa at dette ikke var i tråd med resten av vedtaket, og heller ikke deres rammer for Bypakker, ville ikke dette blitt opplevd som en utpressing av de som støttet punktet?

Og på hvilket grunnlag skulle vi bedt om en vurdering eller formulering av punktet?

I retrospekt burde de som støttet punkt 7 i stedet ha avvist planprogrammet.

Det er tydeligvis det de tror de har gjort, men samtidig har flere av de vært med på å fastsette et planprogram de tydeligvis var imot.

Jeg har valgt å tolke det dithen at noen – om ikke alle - ønsket å se resultatet av planprosessen hvor vi ba om utredning av en enklere løsning, en kulvertløsning og av en utvidelse med kollektiv-/sambruksfelt. Det samme flertallet stod fritt til å avslå resultatet senere. Dermed stod punkt 7 som tydelig signal, men altså ikke et hinder for den videre planprosessen.

Når Bypakken forsvant ut av NTP tror jeg vi kan slå fast at signalet ble sendt, mottatt og kanskje fikk ønsket effekt fra prosjektets motstandere. Kritikken mot utredningen av en løsning som SVV mener er faglig best, og som var forankret i NTP ble trolig for massiv.

Med ønske om god påske,

Trygve Grydeland (H)

Leder hovedutvalg for teknisk, plan, næring og miljø.

--------------------------

Vil du skrive i På tråden? Legg inn ditt korte innlegg her!

Vil du skrive leserinnlegg? Skriv inn ditt innlegg her!

Her finner du meningsstoffet i Nordvest debatt – Rbnetts nye meningsportal