LESERINNLEGG

Lite behov for supplement i opplæringstilbudet?

Edith Krohn Marleau og Krohnstad Montessori Barnehage AS. Her sammen med Geir Rødal, dagleg leder ved Skarstua og Eventyrlige Skaret da planene ble presentert.  Foto: Bjørn Brunvoll

Meninger

Krohnstad Montessori ønsker å starte skole på Skaret i Hustadvika kommune. Søknaden er allerede inne til behandling hos Utdanningsdirektoratet. På kommunestyremøtet 150421 skal politikerne i Hustadvika komme med sin innstilling til dette initiativet.


Tommelen ned for Montessori-skole

Hovedutvalget for oppvekst, kultur og kunnskap vender tommelen ned for Montessori-skole på Skaret i Hustadvika kommune.


Det er lite behov for supplement til den offentlige skolen i Hustadvika, kom det fram i saksfremlegget til det siste møtet i Hovedutvalg for Oppvekst, kultur og kunnskap den 160321. Hvilke belegg har dere for å si det? Selv de beste næringer er opptatt av å videreutvikle seg. Å invitere til samarbeid omkring oppvekst og dannelse av «hele mennesket», er noe kommune-Norge etterstreber. Det er derfor overraskende at kommunen ikke er ute etter samarbeidspartnere for videreutvikling. En friskole blir nettopp et supplement til den ordinære, offentlige opplæringen og ikke en konkurrent. Det som Fagfornyelsen kommer med som nye fokusområder, er noe montessoriskolen allerede tilbyr. Kort fortalt skal det nå være fokus på en mer praktisk tilnærming, tverrfaglighet, livsmestring og bærekraftig utvikling. Montessoripedagogikken er en internasjonal og anerkjent pedagogisk retning med egen godkjent læreplan, sist revidert i 2020. I montessori-skolen praktiseres ikke tradisjonell kateterundervisning. Lærerne gir korte presentasjoner til få elever om gangen og veileder deretter elevene individuelt. Vi praktiserer aldersblanding, og elevene arbeider tverrfaglig med ulike prosjekter samtidig som de befinner seg i samme grupperom. Vi tar pedagogikken vår på alvor og tenker helhetlig. Det er en rød tråd fra barnehagestart og gjennom hele skoleløpet. Vi har hatt flere henvendelser fra lærere, så vel som politikere og foreldre som ønsker montessoripedagogikk også i skolen. Montessoriskolen starter primært opp for å gi et tilbud for barn som allerede er i våre barnehager. Vi starter i det små og vil vokse gradvis.


Gir opp planar på Årø – vil heller starte skule her

Edith Krohn Marleau vil no bygge opp Montessori-skule på Skaret, og siktar på skulestart neste haust.


Vi velger oss Skaret. I Molde har vi politisk velvilje og en godkjent søknad fra Utdanningsdirektoratet som fortsatt er gyldig. Arbeidet med nærliggende tomter og lokaliteter til barnehagen på Årø har ikke ført frem. Vi har valgt å tenke nytt og Skaret steg fram som en naturlig lokalitet. Barnehagen på Skaret har barn fra både Hustadvika og Molde kommune, så her har vi allerede et montessorifaglig miljø. Skaret ligger på kommunegrensen mellom Hustadvika og Molde; 10 min fra Malmefjorden og 10 min fra Årø. Vi har laget «gull» av gamle lokaler der tidligere og er svært motivert for å få til dette igjen. Med sin unike beliggenhet vil skolen kunne bli et eldorado der naturen skaper ro og trivsel. Skolen vil med oppgradering av uteområdet i tillegg bidra til å gjøre Skaret enda mer attraktivt for barnefamilier som bruker området på fritiden.

Det er bærekraftig å ta vare på og bruke eksisterende bygg og opparbeidet friluftsområde. Gjennom et samarbeid med Skarstua og Geir Rødal har vi en unik mulighet til flerbruk og å ta vare på verdiene som er bygd opp gjennom generasjoner. Dette vil løfte området til glede for alle som kommer dit. Er det noe den siste tiden har vist oss så er det at vi må stå sammen og være endringsvillige. For å lykkes med bærekraftsmålene trengs det nye og sterke partnerskap, skriver FN i bærekraftsmål nr. 17. Vi kan tilføre ny bruk og sambruk i lokaler som står mer eller mindre tomme på grunn av utvikling i reiselivsbransjen. Med respekt for mangeårig næringsaktivitet på Skarstua, tross omlegging av trase og finanskrise, er det kanskje nå kommunen skal bli med i et løft? Stedet er regulert for «alle», og har de siste 60 år vært et knutepunkt for kultur- og historieformidling. Hustadvika er kommunen med «Plogen og Fisken». Å tilrettelegge for samvirke mellom naturmangfold og historiske bygninger, der lange jordbrukstradisjoner og nærhet til kultur og natur står sterkt, skulle man tro var ettertraktet. Vi må våge å utfordre oss selv på å tenke nytt og bærekraftig. En skole på Skaret vil gi økt aktivitet og verdiskapning for alle. Det er det god økonomi i.

Den største økonomiske forskjellen på kommunaldrevet skole og friskole er at friskolen drives etter øremerkete midler fra staten. Før KS overtok ansvaret for grunnskolen i Norge (1986) ble kommunale grunnskoler også drevet slik. Per i dag får kommunen et samlet driftstilskudd for kommunale oppgaver, og må selv vurdere pengebruk til skole vs. helse etc. Videre rapporterer samtlige skoler og kommuner til GIS, og får eventuelt refusjon eller reduksjon om lag halvannet år senere. Fra GIS kan man hente nøyaktige tall som viser hvor mye Hustadvika kommune brukte per elev i 2019. Tallet brukt under utvalgsmøtet for oppvekst, utdanning og kultur vil variere med gjennomsnittskostnad for hva kommuner i Norge samlet sett bruker per elev og er ikke et fast beløp. For å virkelig forstå «økonomien» i skoledrift, fordrer det å ha god kjennskap til «Grønt hefte». Grønt hefte - regjeringen.no. En kommune står faktisk i posisjon til å «tjene», så vel som å «tape» penger på at det etableres friskoler. Følgende artikkel beskriver dette forholdet med : Kommunen tjener penger på friskolen - fvn.no. For at politikerne skal ta godt begrunnede valg, er det dermed nødvendig å være åpen omkring kostander, refusjoner og merverdier. Kilder til tallgrunnlaget fremkom ikke av innstillingen til utvalgsmøtet. Hvis dette er viktig for politikerne, ber vi om at dette fremlegges på kommende kommunestyremøte.

Hustadvika kommune er bekymret for elevtallsutviklingen, på tross av at det er en svak vekst i elevtallet. Montessoriskolen håper å kunne bidra med flere elever til Hustadvika kommune. Det er også viktig å ta med seg i vårt flerkulturelle samfunn at mange kommer til Norge med en positiv erfaring med montessori fra hjemlandet. I montessoriskolen har man også mulighet for å vektlegge en tospråklig tilnærming; norsk/engelsk, om det er behov eller interesse for dette. Skulle Hustadvika kommune være så heldig å få en montessoriskole fra høsten 2022, ville det altså først i 2024 bli aktuelt å refundere penger til staten. Dette er fordi staten gir kommunen tid til å omstille seg. Under den samme tiden, har muligens montessoriskolen allerede bidratt til økt attraktivitet og tilflytting med påfølgende skattegevinster til kommunen, hvem vet?

Det er god distriktspolitikk å etablere en montessoriskole, av flere grunner. De øremerkede midlene som tilfaller friskolen i kommunen, er driftsmidler til pedagogisk tilrettelagt undervisning kommunen ellers ikke ville fått. Det er mulige skatteinntekter, og det er økt aktivitet i tråd med kommunes egne visjoner om nærhet til kulturhistorie og natur. Hva gjelder Skaret er det en måte å tilføye statlige finansierte arbeidsplasser i et friluftsområde, samt en mulighet for å revitalisere og videreutvikle attraktiviteten mellom bygd og by. Videre er det en politisk «gladsak» å kunne «sy sammen igjen» fritidsaktivitetene som foregår i området. Tilgang til hopp og hest blir for eliten, for pdd er man avhengig av bil. Økt aktivitet muliggjør også kollektivtilbud fra fylkeskommunen. Å regulere for flerbruk er god samfunnsplanlegging, som igjen er god distriktspolitikk. Hustadvika skal være en JA-kommune. I Møre og Romsdal har vi nå 6 montessoriskoler, men det er en mangel på montessoriskoler nord i fylket. Vi mener at vi vil være med på å styrke kommunens IDAR visjoner (Imøtekommenhet, dyktighet, ansvarlighet og respekt) ved at det finnes en montessoriskole i kommunen. Nye Molde kommune har montessoriskole i Midsund, nye Ålesund kommune har hele 3 montessoriskoler, Vestnes og Sykkylven har en hver. Flere kommuner i fylket har altså valgt et pedagogisk alternativ for sine innbyggere. Vi mener at montessoripedagogikken er viktig i dagens samfunn og at vi har noe å bidra med i samfunnsutviklingen. Ettersom Hustadvika kommune er tilfreds med Montessoribarnehage i samme område – hvorfor ikke skole?

I all hovedsak er det trist at innstillingen til alternativ pedagogikk og fritt skolevalg skal handle om penger i såpass stor grad. Etter oppll § 2-1 har barn i Norge plikt til grunnskoleutdanning og rett til en offentlig opplæring. Videre har foreldre en lovfestet plikt til å samarbeide om barnas opplæring jf. oppll. §§ 1-1 og 13-3d. Sistnevnte går på folkemunne under «skole-hjem-samarbeid», men er i mindre grad opplyst det faktum at foreldre har rett til å velge privat hjemmeundervisning (der kommunen plikter å veilede), rett til å bytte skole samt velge friskolealternativ. At Hustadvika kommune har dårlig økonomi, og «helst vil» at elevene skal gå på kommunens egne skoler, bør være perifert. Det alle kommuner bør etterstrebe er den gylne middelvei av innbyggernes behov og kommunens handlingsrom.

Krohnstad Montessori har siden starten av barnehagen i 2001 hatt som visjon og mål å starte skole. Dette ansvaret tar vi på alvor. Det er viktig å være klar over at det er høye krav, eksempelvis må man inneha montessoripedagogisk utdannelse i tillegg til formell undervisningskompetanse. En montessoriskole har ikke metodefrihet, men er lovpålagt å følge montessoripedagogikken og læreplanen man er godkjent for. Sammen arbeider vi for utvikling i kommunene og for barnets beste. Vil dere virkelig takke nei til en slik mulighet?

Edith Krohn Marleau, eier og initiativtaker

Monica Holtan, montessorilærer og initiativtaker

Anne Wold, konsulent for samfunnsutvikling