LESERINNLEGG

«Det ligger et håp og en beinhard tro på mennesket som også reiser seg igjen, i denne historien»

– Min intensjon har vært å vise styrken, egenarten og individualiteten i mennesket parallelt med den fatale og overskridende politikken, som hadde som mål å utviske nettopp dette, skriver kunstner Liv Dysthe Sønderland om sitt verk Going Grey, som vises på kunstmuseet Kube.

Mister sin indre farge: Going Grey, 2021: Verket Going Grey til Sønderland er en stedsspesifikk installasjon med variable dimensjoner. Det består av grafiske trykk, metallbraketter, tape på gulv og video.  Foto: Kristin Støylen

Meninger

«Er jeg menneske for deg?» Kunstmuseet Kube, Ålesund

Kunstner: Liv Dysthe Sønderland er kunstner og bosatt på Sjøholt.  Foto: Privat

Jeg vil gjerne utdype litt, intervjuet i budstikka tirsdag 22.mars, som handlet om utstillingen på Kube i Ålesund. Jeg har et verk på utstillingen som tar utgangspunkt i Svanviken arbeidskoloni på Eide. Jeg kommer ofte på hva jeg skulle ha sagt, i etterkant. Gjerne dagen etter intervjuet står på trykk.


Rakk akkurat åpne utstilling – så ble Ålesund stengt

Kunstner Liv Dysthe Sønderland har laget et spesialbestilt verk til årets store utstilling på kunstmuseet KUBE. Fredag åpnet utstillingen. Søndag stengte den.


Det kunne høres ut som et utelukkende trist og nedslående verk hvor Romanifolket blir ensidig fremstilt som offer. Assimileringsprosessen illustreres med at fargene i menneske forsvinner og går mot grått, men meningen med verket er også at det kan leses to veier: at de tar fargene tilbake igjen.

Menneskefigurene i dette verket er abstraherte for å løfte det opp på et allmen-menneskelig plan. Tittelen på verket «going grey» peker på universelle menneskelige mekanismer som følge av overgrep og maktbruk.

Samtidig ønsket jeg at verket skulle vise til historien på Svanviken spesifikt, hvor assimileringspolitikken rettet seg mot Romanifolket. Dette er et folk som jeg har stor beundring for, og som har en utrolig rik kultur. Jeg lette fram bilder av smykkene, knivene, vispene, av folkene, hestene, vognene, og livet de levde.

Detaljer fra verket: – Jeg lette fram bilder av smykkene, knivene, vispene, av folkene, hestene, vognene, og livet de levde, skriver Liv Dysthe Sønderland.  Foto: Privat

Fragmenter av dette er trykket oppå de abstraherte figurene, som indikasjoner på den styrken, stoltheten og individualiteten som fantes i disse menneskene. Musikken til Elias Akselsen er også en bit av den sterke historien og kulturen som Romanifolket bærer med seg.

Min intensjon har vært å vise styrken, egenarten og individualiteten i mennesket parallelt med den fatale og overskridende politikken, som hadde som mål å utviske nettopp dette.

Det ligger derfor et håp og en beinhard tro på mennesket som også reiser seg igjen, i denne historien.

Liv Dysthe Sønderland


Vil du skrive i På tråden? Legg inn ditt korte innlegg her!

Vil du skrive leserinnlegg? Skriv inn ditt innlegg her!

Her finner du meningsstoffet i Nordvest debatt – Rbnetts nye meningsportal