LESERINNLEGG

«I e skuffa»

Meninger

Søndag 28. februar, en finværsdag i Oslo-bygda. Jeg er tidlig oppe og fordriver morgenen med nettaviser. Plutselig dukker «Molde» opp i feeden, og det fanger min interesse. Mitt evige romsdalshjerte blir dessverre skuffet.

Ytringsfrihet har vi heldigvis, alle mann. Hos noen av de som ytrer seg, så forventer man en viss grad av refleksjon og gode argumenter. Andre forbigår i stillhet. Hvem forventer man mer av enn andre? Personlig handler det for meg om flere forhold. Hvilken rolle har du i samfunnsdebatten? Er du skolert? Hvor gammel er du? Har noen gitt deg en tillit til å forvalte noe som er «felleseie»? Er du et forbilde? Setter du dagsorden, eller skal du fremstå som en samlende figur?

Siden Covid-19 ble et faktum i Norge har jeg sittet på hjemmekontor – det nærmer seg faktisk min årsdag. Med en samfunnskritisk rolle har min arbeidsgiver mer eller mindre pålagt hjemmekontor for alle ansatte «som kan» - nettopp for å beskytte de som «ikke kan». Målet er å sørge for at alle sykehus kan opprettholde sin samfunnskritiske funksjon. Jeg har ikke møtt mine arbeidskollegaer siden begynnelsen av mars ifjor, og vi er alle inneforstått med at Norge står i en situasjon vi ikke har sett lignende til på veldig mange år. Men, vi gjør det vi kan – vi er muliggjørere som bidrar til å dra lasset i riktig retning – sammen.

Når min søndagsmorgen da starter med å lese ordfører i Molde, Torgeir Dahls, utspill i VG, faller det meg tungt for hjertet – som en ekte romsdaling bosatt i Oslo. Jeg må lese artikkelen flere ganger, men jeg sliter likevel med å forstå formålet med ordførerens uttalelser. Enda mer forvirrende er det når VG tar en prat med ordføreren senere på dagen, og han spesifikt bedyrer at «målet ikke er å politisere Covid-19». Men hva er det da? Det kan da ikke være slik at ordføreren i Molde, som både er skolert, er voksen og er gitt tillit fra mine med-Romsdalinger, har til hensikt å undergrave den felles innsatsen vi alle er en del av – å bekjempe pandemien?

Utover søndagen kommer det flere sterke reaksjoner på ordførerens formuleringer og ordvalg. Hans med-politikere reagerer, ordføreren i Oslo reagerer, hans partifeller reagerer – og ikke minst, flere romsdalinger reagerer. Og, til tross for de faglige argumentene om Covid-19, befolkningstetthet, lettelser, nedstengninger, grensekontroll og de åpenbare forskjellene på Molde og storbyene i Norge som ordføreren i Molde ønsker å sammenligne seg med – så står Torgeir Dahl på sitt. Dette er ment som kritikk mot Oslo kommune og dets ledelse i en pandemi få har sett maken til.

Men, hvorfor? Hvilken gevinst skal dette gi? Hvor ønsker Torgeir Dahl at denne debatten skal ta veien?

Som jeg innledet med er ytringsfrihet en sentral verdi for alle. En sentral verdi i et demokratisk samfunn. Vi velger våre ledere, fordi vi både føler, mener og tror at de kan lede samfunnet i riktig retning. Det som ikke kan defineres som et demokratisk samfunn er der hvor menneskets frihet, verdi og frihet til å ytre seg blir satt til side. Selv om diktatoriske teknikker og virkemidler muligens hadde vært enda mer effektive i å stoppe pandemien, så er det en vei vi ikke kan tillate oss å gå. Derfor søker våre ledere å finne en balanse – en balanse som gjør at vi kan treffe noen, men ikke alle. En balanse som sørger for at alle får hjelp – men de som trenger det mest får hjelpen først. En balanse som er basert på faglige råd og kunnskap om lokale forhold – hvor vanskelige prioriteringer og valg må veies nøye.

Ordføreren i Molde er i sin fulle rett når han mener det han mener. Men, personlig hadde jeg forventet mer. Jeg hadde forventet reelle, faglige argumenter og en tydelig rød tråd. Jeg hadde forventet romslighet, kompleksitetsforståelse og en evne til å bidra konstruktivt i den situasjonen vi står i. Jeg hadde forventet musikalitet – takt og tone. Jeg hadde forventet selvinnsikt og storhet nok til å kunne si at «her he i bomma».

Og jeg håper, ordfører i Molde, at du i fremtiden velger dine ord med omhu. At du finner det i deg selv å vise den storheten og rausheten som Romsdalinger skal være kjent for. At du isteden for å peke fingeren tilfeldig ut i luften, velger å finne de forholdene som gjør deg til en del av løsningen. At du er et forbilde og en god representant for Romsdalinger i hele Norge.

For sannheten min er at dine beskrivelser og ord er noe jeg ikke kan kjenne meg igjen i eller identifisere meg med. Den innsats som hver enkelt innbygger i Oslo har lagt ned over lang tid, den innsats som helsepersonell på landsbasis har lagt ned over tid, den innsats våre ledere har lagt ned over tid – den skal ikke undergraves av sleivspark som dette.

Jeg må nok avslutte på samme måte som jeg startet – «i e skuffa».

Øystein Balstad

Stolt romsdaling, bosatt i Oslo-bygda

--------------------------

Vil du skrive i På tråden? Legg inn ditt korte innlegg her!

Vil du skrive leserinnlegg? Skriv inn ditt innlegg her!

Her finner du meningsstoffet i Nordvest debatt – Rbnetts nye meningsportal