LEDER

Hvem skal holde miljøfanen hevet?

Grønn politiker: Miljøpartiet De Grønne har Carl Johansen som toppkandidat. Vegen til stortingsplass ser ikke lett ut for noen av klima- og miljøpartiene her i fylket. FOTO: BJØRN BRUNVOLL 

Kaster velgerne bort stemmen sin ved å velge ett av småpartiene?

Meninger

Den siste meningsmålingen for Møre og Romsdal ga ikke stort håp om stortingsplass for flere av partiene som har satt klima- og miljøpolitikken høyest blant kampsakene. Partier som Rødt, SV, Miljøpartiet De Grønne og Venstre får ifølge målingen en samlet oppslutning på 12,5 prosent. Hver for seg er ikke dette nok for å målbære politikken inn i Stortinget. Tar vi med Kristelig Folkeparti blant miljøpartiene, ligger de fem partiene an til å få rundt 23.000 stemmer her i fylket. Kaster velgerne bort stemmen ved å stemme på partiene hvis målet er å få innflytelse på landets klima- og miljøpolitikk?

Nåløyet for å bli representert på Stortinget de kommende fire åra har blitt trangere for partiene i Møre og Romsdal. Fra å ha ni representanter i dag, får Møre og Romsdal åtte plasser i Stortinget fra høsten av. Sju av plassene velges direkte, det åttende mandatet avgjøres av hvordan partiene gjør det også i de andre fylkene. Når fylket vårt får færre stortingsplasser, blir det vanskeligere for de minste partiene å få inn sine kandidater. Antakelig må et parti ha 9.000, kanskje 10.000 velgere i ryggen for å få sin toppkandidat inn i nasjonalforsamlinga.

Foran stortingsvalget for fire år siden sa velgerne at klimautfordringene og miljøsaker opptok dem mest. Det er ventet at tema som reduserte utslipp av klimagasser fra industrien, biler og skip, ny energi og hvordan vi kan gjenvinne materialer og avfall, blir like viktige i årets valgkamp. Ingen politiker kan tillate seg å snakke ned Det grønne skiftet.

De fire største partiene; Høyre, Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Frp, vil hver på sin måte framstå som klimaparti, men de har andre kampsaker som konkurrerer med klima og miljø. De mindre partiene som profilerer seg som miljøparti, ligger ifølge nettstedet Pollofpolls an til å kunne samle over 600.000 velgere ved høstens valg. Stemmer det, vil hver fjerde velger stemme på et miljøparti, men partiene blir enten knapt synlige på Stortinget eller havner utenfor det gode selskap der klima- og miljøpolitikken formes. Har vi pådratt oss et demokratisk problem ved å holde småpartiene på avstand? Hvem skal i så fall holde klima- og miljøfanen høyest hevet?