LEDER MANDAG 18. JANUAR

Havner ferjene på nytt i bakevja?

Har kommet dårlig ut: Nye miljøferjer koster Møre og Romsdal dyrt. Vil Stortinget innse at kystfylkene må få mer av potten til ferjedrift?   Foto: BJØRN BRUNVOLL

Harmen fra kystfylkene kan bli avgjørende for stortingsvalget i september.

Meninger

Hvordan skal pengene Norge skal bruke på samferdsel de kommende åra fordeles? Svaret fra regjeringa får vi vite i løpet av de kommende ti ukene. Før påske skal forslaget til den viktigste planen, Nasjonal Transportplan, legges fram.

Denne planen som skal vise hvilken retning samferdselssatsingen skal følge de kommende 12 åra, og vil naturligvis få innvirkning på hverdagen for alle, også i Møre og Romsdal.

Regjeringa har prøvd å skru ned forventningene til hva som er mulig å få oppfylt de første seks åra. Tiltak som gir mest nytte for hver krone ligger best an. Det er en fin måte å si: Er et vegprosjekt, ei bru, en tunnel eller en jernbanestrekning ikke samfunnsøkonomisk lønnsom, kan vi bare glemme å få penger til på mange år.

Fylkespolitikerne i Møre og Romsdal har skrevet ny ønskeliste. De neste åra er det ikke nye storprosjekt som er viktigst å få penger til. Det haster mest å få penger til vedlikehold av vegene, ferjekaiene, bruene og tunnelene vi har. Etterslepet til vedlikehold nærmer seg ni milliarder kroner i dette fylket.

Skal det satses på riksveger, mener fylkespolitikerne at E136 Ålesund via Romsdalen til Dombås har førsteprioritet. På ferjefri E39 trekker politikerne fram Ålesund-Molde via Møreaksen.

Det er lov å håpe at Stortinget i vår ser at Møre og Romsdal har fått for liten del av potten til samferdselsformål. Den som tror staten vil løse alle fylkets behov, vil nok bli skuffet. Vi mener fylkets beste argument er ferjene. Med høye klimamål om å kutte utslipp fra transportsektoren med 50 prosent før 2030, kan ikke Stortinget skubbe kostnadene med miljøferjer over på fylkene.

Private reisende og næringstransporten som er avhengig av ferjer på fylkesvegnettet, merke godt at takstene fra årsskiftet har økt opptil 30 prosent. Dyre ferjetakster fyrer på nytt opp under opprøret langs kysten, og handler om mer enn den velkjente motsetningen mellom sentrum og distrikt.

Hvis ferjetakster og ferjetilbudet havner i ei ny bakevje når Stortinget fordeler pengene, er det lett å spå at harmen fra kystfylkene kan bli avgjørende for stortingsvalget i september.