LEDER TIRSDAG 1. DESEMBER

Fogderikamp når toppene skal velges

VANT FREM: Det var varslet kamp fra Sunnmøre og Nordmøre om toppen på Aps valgliste. Valgkomiteens innstilling på Per Vidar Kjølmoen ble stående. 

I Møre og Romsdal handler nominasjonskampene ofte om fogderi.

Meninger

Denne helga var det nominasjonsmøter i Arbeiderpartiet og Senterpartiet. På forhånd var det varslet opprør mot valgkomiteens lister i begge parti. I Arbeiderpartiet uteble den store dramatikken.

I Senterpartiet ble det en tett kamp om den viktige andreplassen på lista. Geir Inge Lien fra Vestnes vant med knapp margin foran Marit Nerås Krogsæter. Sistnevnte valgte deretter å trekke seg. Begge parti har nå fått endelige lister foran stortingsvalget neste høst.

Nominasjonsstrid er en kjent øvelse, og på mange måter også en viktig del av partidemokratiet. Frem til en liste er spikret er det viktig at partimedlemmer kan engasjere seg og si sin mening. Derfor skal man heller ikke legge for mye i at tonen i forkant av et nominasjonsmøte framstår som krass og lite forsonende.

Det man derimot bør unngå er at dette ordskiftet går inn i faste, forutsigbare mønster. I Møre og Romsdal handler dette ordskiftet ofte om fogderi. Det er grunn til å spørre hvor konstruktivt dette er. De som blir valgt inn for Møre og Romsdal skal representere sine velgere i hele fylket. Inntrykket som skapes gjennom nominasjonskampen er ikke alltid slik.

Ved siden av å diskutere fogderi er det flere andre aspekt knyttet til representativitet som bør ha fokus. Kjønnsfordeling er det allerede oppmerksomhet rundt. Like stort engasjement er det ikke i alle parti knyttet til aldersfordeling. På Arbeiderpartiets liste ble ungdomskandidaten Åse Kristin Ask Bakke fra Ålesund plassert som nummer to.

I forkant av nominasjonsmøtet ble hun utfordret av arbeiderlaget i egen kommune som mente at Ask Bakke var AUF sin kandidat, og på den måten en kandidat for hele fylket. Når kommer man dit at dette argumentet også brukes når det er snakk om eldre politikere?

Kanskje er det slik i Møre og Romsdal at mange velgere føler seg tryggere på kandidater fra sitt eget distrikt. Vi vet fra samfunnsdebatten at samme sak kan oppleves forskjellig ut fra hvilket fogderi man tilhører. Utfordringen er at den stadige oppmerksomheten rundt bostedsadresse og heimkommune kan stå i vegen for viktige politiske saker.