LESERINNLEGG

Regjeringen styrker distriktsdomstolene

Sorenskriver Elisabeth Wiik kritiserer regjeringen for å komme med "alternative fakta" i debatten rundt ny domstolstruktur, men ender selv opp med å villede. Vi ønsker debatt om domstolene våre, men da må vi basere oss på det som faktisk er foreslått. Derfor ser jeg behov for å klargjøre - hva er det regjeringen har foreslått og hvorfor?

Justis- og beredskapsminister Monica Mæland (H).   Foto: Jil Yngland / NTB

Meninger

Domstolene i Norge nyter heldigvis høy tillit, men står samtidig overfor en rekke utfordringer. Riksrevisjonen har pekt på lang saksbehandlingstid og for store forskjeller mellom domstolene i Norge, både i antallet saker de behandler, saksbehandlingstiden og i det tilbudet som gis brukerne.



Riksrevisjonen peker også på at mindre domstoler tilbyr rettsmekling i mindre grad enn større domstoler, og mener det er uheldig at publikum ikke har lik tilgang til dette tilbudet. Blir tilbudet for ujevnt, kan dette utgjøre en risiko for rettssikkerheten.

Skal vi lukke øynene for disse utfordringene, eller skal vi gjøre noe med dem? Regjeringens forslag til endringer i domstolene handler ikke om nedleggelser eller opprettholdelse av noen domstoler, men om en endring av organisasjonen.

For å være tydelig: Domstolene vil fortsatt være lokalisert der de er i dag, men de vil ha et bedre tilbud fordi forslaget sikrer kompetanse- og kvalitetsutvikling og legger til rette for økt aktivitet ved mindre rettssteder som i dag har lav saksinngang.


LESERINNLEGG

Domstoler skal legges ned

I et innlegg i RB har stortingsrepresentant Helge Orten (H) uttalt seg blant annet om regjeringens forslag til domstolreform og møtet i tingretten.


Wiik ser ut til å bekymre seg for at antall lederstillinger i domstolene kan bli redusert og hevder at dagens sorenskrivere vil miste jobben. Det er ikke slik at dagens sorenskrivere mister jobben. De som ikke blir leder av den nye enheten vil fortsette som ordinære dommere – med samme lønn som i dag. Det betyr at vi som samfunn får færre ledere, men flere dommere.

Jeg mener hensynet til innbyggerne må veie tyngst. Med færre ledere, og flere dommere i rene dømmende stillinger, vil lederne kunne konsentrere seg mer om lederoppgaver, som utvikling og modernisering, og dommerne mer om dømmende oppgaver. Dette vil komme brukerne av domstolene til gode.

Regjeringens forslag vil bedre ressursutnyttelsen og gi mer fleksibilitet – uten at arbeidsplasser forsvinner eller flyttes. Når vi utvider rettskretsene, gjør vi det lettere å flytte saker fra de domstolene som har lang ventetid, typisk i byene, til domstoler med kortere ventetid, typisk i distriktene. Det er bra for alle berørte parter.

Men aller viktigst: Det vil sikre et likere og bedre domstoltilbud i hele landet.

Regjeringens satsing på domstolene er en samlet pakke som vil være et løft for domstolene i hele Norge. I statsbudsjettet har vi foreslått at alle tingretter skal digitaliseres, vi leverer det største bemanningsløftet av domstolene i moderne tid, og vi gjennom endringene i rettskretsene sikrer vi at innbyggerne får en domstol som kan få ned saksbehandlingstiden og opp rettssikkerheten.

Justis- og beredskapsminister Monica Mæland (H)

--------------------------

Vil du skrive i På tråden? Legg inn ditt korte innlegg her!

Vil du skrive leserinnlegg? Skriv inn ditt innlegg her!

Her finner du meningsstoffet i Nordvest debatt – Rbnetts nye meningsportal