LESERINNLEGG

Domstoler skal legges ned

I et innlegg i RB har stortingsrepresentant Helge Orten (H) uttalt seg blant annet om regjeringens forslag til domstolreform og møtet i tingretten.

Sorenskriver Svein Eikrem ved Romsdal tingrett.  Foto: Sigrun Lossius Meisingset

Meninger

Jeg konstaterer at Orten og andre stortingspolitikere fra regjeringspartiene ikke forholder seg til fakta når denne reformen skal selges inn til velgerne. Det er derfor behov for å klargjøre noen forhold.



Vesentlig forskjell mellom domstol og rettssted

Det er vesentlig forskjell på en domstol og et rettssted. En domstol skal ha en eller flere, faste dommere, mens et rettssted er bare et (u)bemannet lokale der retten holder sine saker. Rettsstedet skal altså tilhøre en sammenslått domstol med hovedsete i en annen by, trolig i Ålesund for tingretten i Møre og Romsdal. Det er Stortinget som har myndighet til å legge ned og slå sammen domstoler, men et rettssted kan legges ned administrativt av Domstoladministrasjonen (DA).





Regjeringens forslag om rettssted

Første utgave av reformen var domstolkommisjonens forslag. Så kom regjeringens endrede forslag i «Prop. 11 L (2020–2021), Endringer i domstolloven (domstolstruktur)» fra 9. oktober 2020. Hva sier regjeringen selv i forslaget (proposisjonen) til Stortinget?

- Ingen bestemmelser om minimumsbemanning på rettsstedet (avdelingskontoret)

- Domstolleder i den nye fylkesdomstolen skal avgjøre om det skal være tilgjengelig administrativt personell og dommerressurser ved rettsstedet, og når personalet skal være tilgjengelig

- Alle saker skal sendes til hovedkontoret, trolig Ålesund.

- DA skal avgjøre om avdelingskontoret (rettsstedet) skal opprettholdes eller ikke.

Regjeringens forslag vil være enda en ny sentraliseringsreform, hvor det bare er et tidsspørsmål før dagens selvstendige domstoler blir omgjort til tomme rettslokaler (rettssted). Regjeringen er vel stort sett enige med sine egne forslag til Stortinget?



Det tredje alternativ til domstolreform

Regjeringen er nå i forhandlinger med FrP om et tredje alternativ til domstolreform, som avviker fra regjeringens forslag i proposisjonen. Fremskrittspartiets justispolitiske talsperson, Per-Willy Amundsen, uttalte nylig i avisen Fremover blant annet at: «Det jeg kan si for sikkert er at teksten som måtte bli vedtatt når statsbudsjettet behandles, ikke er den samme som i dag ligger i proposisjonen, ….Men får ikke Frp de avklaringene som vi må ha i forhandlingene med regjeringen, så blir det heller ingen enighet», sier han og legger til at han skjønner skepsisen mot det som er foreslått. Videre opplyste han at reformen skal være en del av forhandlingene om statsbudsjettet til neste år.

Det er altså FrP som har stilt krav om endring av regjeringens forslag for å få flertall i Stortinget.

Saksbehandlingen i Stortinget

Regjeringen bør svare på hva som er bakgrunnen for at utkastet og forhandlingene er hemmelig, slik at den tredje utgaven av domstolreform ikke kan vurderes av andre før et eventuelt forlik?

Flere dommere har stilt spørsmål om domstolreformen er forsvarlig utredet når den blir et resultat av hemmelige forhandlinger på bakrommet i Stortinget. For eksempel har Ofoten tingrett stilt spørsmål til Stortinget om forslaget er forenlig med Grunnloven § 95 annet ledd om domstolenes og dommernes uavhengighet, samt maktfordelingsprinsippet i Grunnloven. I tillegg om denne saksbehandlingen er i samsvar med utredningsinstruksen og Stortingets forretningsorden.

Hva er årsaken til at regjeringspartiene, heller enn å legge til rette for en grundig og åpen prosess, sørger for at vesentlige sider ved domstolreformen ikke blir løftet frem?

Domstolreform

En domstolreform har som kjent store ringvirkninger for hele samfunnet vårt. Det handler blant annet om rettssikkerheten for folk flest, kvalitet og effektivitet i domstolene, sikre at velfungerende advokatmiljøer fortsetter i distriktene og at kompetansearbeidsplasser ikke tas bort fra distriktene igjen.

Samfunnsreformer vil alltid ha ulike hensyn og argumenter som må avveies mot hverandre. Samfunnet er i stadig endring og domstolene utvikler seg i tråd med samfunnsutviklingen, blant annet digitale prosesser og samarbeid på tvers av domstolens rettsgrenser. Undersøkelser viser at domstolene nyter stor tillitt blant befolkningen i landet vårt.

Uverdig spill

Regjeringen er i ferd med å vedta en domstolreform hvor resultatet var bestemt på forhånd. Den har i ettertid lagt til grunn forutsetninger som er omstridt og passer inn i denne løsningen. Blant annet henvises det til Riksrevisjonens rapport, uten å ta med andre deler av rapporten som gir rom for andre løsninger. Regjeringen har ikke akseptert noen motstemmer i domstolkommisjonen eller styret i DA. Derfor er det heller ikke utredet alternative løsninger, for eksempel utvidet samarbeid innenfor nåværende domstolstruktur.

Samfunnsansvaret

Vi setter vår lit til at FrP tar samfunnsansvaret og ser behovet for å utrede reformen på et bredere grunnlag enn det regjeringen og DA la opp til. Frp bør derfor si nei til hemmelig utkast og forhandlinger på bakrommet i Stortinget, men heller sørge for en balansert og grundig utredning med motstemmer. Det kan forene en splittelse blant domstolene og dens aktører, samt aksept for og tillit til en domstolreform til beste for hele samfunnet vårt.

Svein Eikrem, sorenskriver ved Romsdal tingrett

--------------------------

Vil du skrive i På tråden? Legg inn ditt korte innlegg her!

Vil du skrive leserinnlegg? Skriv inn ditt innlegg her!

Her finner du meningsstoffet i Nordvest debatt – Rbnetts nye meningsportal