LEDER LØRDAG 24. OKTOBER

Hvor mye svekkes politiet i Romsdal?

Politimester: Ingar Bøen mener Romsdal får bedre polititjenester ved å avvikle Molde som egen driftsenhet som styrer politiressursene selv.  Foto: RICHARD NERGAARD

Den som sitter lengst unna makta, er nette den som først blir lyttet til.

Meninger

Uten at de store protestene har vært å høre fra innbyggerne i Romsdals-regionen planlegger ledelsen i politiet i Møre og Romsdal å gjøre om på måten polititjenestene styres. Politimester Ingar Bøen vil fjerne to av de fire driftsenhetene og samle disse til to steder: Ålesund og Kristiansund. Endringen vil innebære at Molde ikke lenger skal være en egen driftsenhet. Politiressursene i Romsdal og på Nordmøre skal styres fra Kristiansund. Politiressursene i resten av fylket skal styres fra Ålesund.

Hensikten med å flytte brikkene i politiets ledelse er å få et mer effektivt politi, hevder politimesteren. Innbyggerne har nok noen andre erfaringer med de mange omorganiseringene i politiet som har vært solgt inn som en styrking av polititjenestene. Nærpolitireformen skulle føre til at politiet skulle komme enda nærmere innbyggernes behov, uansett hvor i Møre og Romsdal de bor. Ble det slik? Våren 2018 ble tallet på lensmannskontor endret fra 23 til 15. I vårt område ble flere lensmannskontor lagt ned, etter å ha hatt redusert åpningstid i noen år. Eide og Fræna ble for eksempel slått sammen med Gjemnes og styrt fra Kristiansund. Rauma og Vestnes ble felles lensmannsdistrikt. Ved denne omorganiseringen er det driftsenheten i Molde som skal bort. Molde sitter igjen med en politistasjon, med ledelse på nivå tre. Vi frykter det bare blir et tidsspørsmål før politiet i Vestnes og Rauma fullt og helt styres fra Ålesund.

Politimesterens nye organisasjon betyr at Molde ikke lenger kan styre hvordan pengene brukes til beste for Romsdals innbyggere. Framover skal pengene styres fra Ålesund og Kristiansund. Romsdal vil heller ikke lenger være representert i politimester Bøens ledergruppe, der strategiske avgjørelser tas. Når de årlige budsjettene skal fordeles, har ikke Romsdal lenger noen driftsenhet som kan målbære behovene. Det kan dreie seg om fordeling av stillinger, eller prioritering av kriminalforebyggende arbeid. Spørsmålet er ikke om polititjenestene i Romsdal svekkes, men hvor mye de kommer til å bli svekket i åra som kommer. Den som sitter lengst unna makta, er neppe den som først blir lyttet til. Nabokommunene Hustadvika og Molde har temmelig likt kriminalitetsbilde, og samspillet med politiledelsen i Molde har så langt vi forstår, fungert utmerket.

Lokaldemokratiet i kommunene har ikke vært involvert i forslaget om å gå fra fire til to driftsenheter i Møre og Romsdal. Politiledelsen har basert seg på interne høringer. Etter vår mening er det alvorlig at så viktige tjenester som politiet skal endres, blir ikke lokalpolitikerne involvert. Det hviler et stort ansvar på politimesteren. Folk i Romsdal har krav på like gode polititjenester som folk i andre deler av fylket.