LESERINNLEGG

Omsorgsunndragelse kan være ulovlig uten å være straffbar

Det uheldige med Romsdals Budstikkes forsideoppslag er at man kan få et inntrykk av at det nå er «fritt frem» for foreldre som ønsker å bryte private barneavtaler, rettsforlik eller rettsavgjørelser.

I overskriften slår Romsdals Budstikke fast at det er «Lovlig å bryte samværsavtale». Overskriften hadde neppe blitt formulert slik uten intervjuet med statsadvokat Nogva, som flere ganger uttaler at omsorgsunndragelsen var en lovlig handling. Berit Roald / NTB scanpix  Foto: Roald, Berit

Meninger

Høyesterett avsa den 27. august i år en dom som har fått en viss oppmerksomhet i vårt lokalområde. Dommen ble da også behørig omtalt i Romsdals Budstikke fredag i forrige uke, bl.a. ved intervju med statsadvokat Jogeir Nogva som førte saken for Høyesterett.


Eksadvokat i Romsdal frikjent av Høyesterett

Den daværende advokaten ble tiltalt for å ha medvirket til ulovlig barnesamvær. Nå har Høyesterett enstemmig frikjent ham. Han får likevel kritikk.


I overskriften slår Romsdals Budstikke fast at det er «Lovlig å bryte samværsavtale». Overskriften hadde neppe blitt formulert slik uten intervjuet med statsadvokat Nogva, som flere ganger uttaler at omsorgsunndragelsen var en lovlig handling. Han oppsummerer slik: «Man kan altså beholde barn i et døgn lenger enn avtalt, på tvers av barnevernets tilsynsordning». Det samme fremgår på avisens forside, hvor det skrives at «Høyesterett slår fast at det er lovlig å beholde barn på samvær i et døgn lenger enn avtalt, uten tilsyn, tross vedtak om dette».


Statsadvokaten om dom fra Høyesterett:

– Man kan altså beholde barn et døgn lenger enn avtalt, på tvers av barnevernets tilsynsordning  

Statsadvokat Jogeir Nogva tapte i Høyesterett i sak der eksadvokat ble frikjent for medvirkning til omsorgsunndragelse. – Etter dagens lovgivning var unndragelsen en lovlig handling, konkluderer Nogva.


For oss som arbeider med barnesaker og barnevern er det klart nok at disse uttalelsene i beste fall er upresise. Det kan ikke utledes av Høyesteretts avgjørelse at omsorgsunndragelsen i dette tilfellet var en lovlig handling.

Statsadvokat Nogva har selvsagt rett så langt det gjelder straffbarheten av den handling barnefaren med hjelp av sin advokat gjennomførte. Høyesterett vurderte saken opp mot straffbarhetsvilkåret «alvorlig», og uttalte at «(Det) ikke er begått noen handling som rammes av straffebestemmelsen».


Advokat: – Ikke lovlig å bryte samværsavtale

– Brudd på slike avtaler kan få ganske store følger, sjøl om man ikke nødvendigvis kan bli straffa for det. Det sier advokat Peter Engebjerg, som reagerer på tolkning av dom fra Høyesterett om omsorgsunndragelse.


Dersom man leser dommen vil man samtidig se at Høyesterett ikke på noen måte finner barnefarens eller advokatens handlinger rettmessige. Tvert imot går det fram at også Høyesterett bygger sin avgjørelse på at barnefaren og advokaten brøt rettens beslutning om samvær. Reelt sett betyr dette at også Høyesterett la til grunn at omsorgsunndragelsen var «ulovlig», selv om dette begrepet ikke er brukt. Det Høyesterett deretter slo fast – under tvil – var at handlingene likevel ikke var så alvorlige at de kvalifiserte for straff.

Det uheldige med Romsdals Budstikkes forsideoppslag er at man kan få et inntrykk av at det nå er «fritt frem» for foreldre som ønsker å bryte private barneavtaler, rettsforlik eller rettsavgjørelser.

Straffeloven § 261 verner den av foreldrene som har den daglige omsorgen for barnet. Straffebestemmelsen rammer i utgangspunktet ikke omsorgspersonens sabotasje av den andre av forelderens samværsrett. Dette gjør imidlertid ikke samværssabotasje lovlig.

Rettsavgjørelser (dommer) og barneavtaler inngått som rettsforlik kan tvangsgjennomføres, jf. barneloven § 65. Det samme kan på visse vilkår en privat barneavtale. Dette viser tydelig at brudd på det som er bestemt/avtalt ikke er lovlig. Tvagsgjennomføringen skjer i så fall ved at barnet hentes, eventuelt ved ileggelse av tvangsmulkt.

Rettspraksis er dessuten full av eksempler på at samværssabotasje kan slå alvorlig tilbake på den av foreldrene som gjør seg skyldig i dette. Samværssabotasje kan i ytterste konsekvens føre til at man mister omsorgen for barnet. For samværsforelderen vil konsekvensen kunne være samværsnekt, at det kun tillates dagssamvær (uten overnatting) og vilkår om tilsyn.

Dette er sanksjoner som for de fleste er langt mer alvorlige enn utsiktene til straff (som oftest et forelegg), slik en samværsforelder altså i ytterste konsekvens risikerer.

Etter min oppfatning er det ellers fornuftig at straffeloven legger terskelen høyt for å ilegge straffansvar ved omsorgsunndragelse. Lovgiver tok et bevisst valg da man ikke ville kriminalisere omsorgsforelderens sabotasje av samvær. Politianmeldelser og straffesaker er dårlig egnet til å dempe konfliktnivået i foreldretvistsaker. Dette var også årsaken til at man heller gikk i motsatt retning, og avkriminaliserte de fleste tilfeller der samværsforelderen begår selvtekt. Det som ligger igjen på bordet til påtalemyndigheten, er de alvorligste tilfellene. Men dette betyr altså ikke at mindre alvorlige brudd på samværsordninger vil være lovlige.

Advokat Peter Engebjerg, Larhammer Aarseth advokatfirma AS