LEDER MANDAG 10. AUGUST

Forberedt på å gjøre kutt som smerter

MÅ SKJERPE SEG: Flertallet av kommuner her i fylket må skjerpe inn pengebruken, mener Fylkesmannen. Her assisterende fylkesmann Berit Brendskag Lie.  Foto: Fylkesmannen i Møre og Romsdal

Tvilholder politikerne på gammelt tankegods?

Meninger

Kommuneøkonomi kan høres infløkt og kjedelig ut. I virkeligheten er det ikke annerledes med økonomien i en kommune enn i en privat husholdning: Utgiftene må ikke være høyere enn inntektene, ellers går det galt. Har man ikke god styring på pengebruken, bør man i alle fall ta en tenkepause når noen varsler at man er på feil kurs.

Fylkesmannen i Møre og Romsdal har som en av oppgavene å følge med på hvordan kommunene styrer økonomien. I juli sendte Fylkesmannen ut en rapport med klart varsel om at flere kommuner i Møre og Romsdal blir nødt til å stramme inn på pengebruken for å unngå å havne i en situasjon der andre tar over styringa. 25 av 36 kommuner hadde i fjor det økonomene kaller negativt netto driftsresultat, som betyr at når utgiftene til drift og lån er betalt, sitter kommunen tilbake med mindre enn null. En kommune kan ikke gå konkurs. Staten har en ordning der kommuner som ikke holder orden i økonomien, settes under statlig kontroll, og blir nødt til å redusere pengebruken.

Å være folkevalgt til kommunestyret, er en tillitserklæring. Alle lokalpolitikere ønsker å gjøre sitt til for at kommunen skal være god å bo i og ha et så godt tjenestetilbud som mulig. Vi må berømme dem som bruker tida si på å skape gode liv for andre. Når ønskene er mange, kan det være lett å si mer ja enn nei.

Det er sikkert flere forklaringer på at økonomien i mange kommuner er vaklevoren. En mulig forklaring er at alderssammensetningen i kommunene har endret seg siden 1970-tallet. Folk lever heldigvis lengre. Her i fylket har levealderen økt med mellom 6 og 8 år siden 1970. I de seks kommunene Romsdals Budstikke dekker, er det like mange eldre over 80 år som en kommune på Aukras størrelse har innbyggere totalt. Samtidig har barnetallet sunket, det blir færre elever i skolen. Har kommunene tilpasset pengebruken til denne utviklinga? Tviholder man på gammelt tankegods?

Fylkesmannen har forberedt lokalpolitikerne på at det denne høsten må kuttes kraftig i pengebruken. Kommunene må drive billigere. Det kan bety færre ansatte, sparetiltak på tjenester og utsettelser av planlagte nyinvesteringer. Innbyggerne kommer til å merke det, men det finnes ingen omveg å kjøre.