LESERINNLEGG:

En god utforming av kommunesenteret er bestemmende for hvordan det går med Gjemnes kommune

Dette er et oppfølgende leserbrev og ment som videre orientering om utviklinga i sak om forslag til ny avfalls-, såkalt miljøstasjon for RIR i Gjemnes kommune.

Batnfjordsøra.  Foto: Google Maps

Meninger

Orientering gjøres også grunna i at kommunens innbyggere ikkje lengre får de orienteringer vi fikk fra ordførar/rådmann gjennom kommunens faste blad «Gjemnesnytt». Mange pågående saker vart i «Gjemnesnytt» belyst utviklinga av før avgjørelser vart tatt. «Gjemnesnytt», også i papirutgaven, savnes av flere!



Det er naturligvis flere som er opptatt av utviklinga av både Gjemnes kommune og av bygde-/kommunesenteret Batnfjordsøra. Langt på veg er ei god og framtidsretta utvikling, ja rett fram sagt god utforming av kommunesenteret, bestemmende for hvordan det går med Gjemnes kommune. Vi er prisgitt at folketallet forblir noenlunde stabilt, aller helst økende tross prognoser om det motsatte.

Dermed gjeld det i tillegg til å ha attraktive bygder rundt om i kommunen, også å utvikle kommunesenteret Batnfjordsøra til attraktivt sted å bo, og ikkje forglemme, et sted å komme på besøk til. Flere jeg kjenner i bygda refererer ofte til besøkende, for eksempel deres familiemedlemmer og andre som påpeker ødslingen med tomteområdene i og ved sentrum, og noen stygge bygg samt uryddige tomteområder ved og rundt bygninger. (Ja da, jeg er da så smått i gang sjøl også for å rydde mer.)

Sjøl om kommunens administrasjon/rådmannen har stor makt når tiltak med opprettelse av eiendommer/endringer av bygninger omsøkes, er det likevel politikerne som bestemmer til «sjuende og sist». Etter valget har Senterpartiet flertall i formannskap/kommunestyre, og Sp mest av alle burde være de største forsvarerne av at sentrumsområdet ikkje sløses bort til anlegg/bygg som av flere hensyn kan og bør ligge utenfor sentrum, ja kanskje liketil ute på Høgsetområdet? For resultatet av sløsingen av tomter, kan fort bli nytt press på landbruksareal like utenfor sentrum. Når først Høgset er nevnt, ja hvorfor kan ikkje noe mer ligge i ytre Gjemnes også? Den største idrettshallen i kommunen ligg heller ikkje der storparten av folket bor. Vi er vant til å dele på det i vår kommune. Storparten av innbyggerne i indre Gjemnes leverer uansett til RIR-anlegget i forhenværende Nesset kommune, og skulle hele Gjemnes hatt en sentral plass for RIR, skulle det heller vært ved Torvikbukt!

Den som har tru på at det kjem et sykehus for Nordmøre og Romsdal 15 minutters kjøretur fra Gjemnes sitt kommunesenter, skulle en også tru er svært opptatt av at sentrums- og nærliggende tomteareal ikkje blir sløst/skusla bort i anlegg/bygg som trekker ned kvaliteten med å bo eller besøke Batnfjordsøra. Et skjult/bortgjemt tomtearel for RIR-anlegget, gjeld sjølsagt også om Torvikbukt eller Høgset skulle bli valgt.

Som nevnt i mitt første leserbrev har kommunen omtrent samtidig som forslaget fra RIR kom om ny avfallsstasjon, startet opp arbeidet med kommunedelplan / sentrumsplan for Batnfjordsøra. Grunnet at det ved oppstarten var stor enighet i idégruppa, som e sjøl er medlem i, at plana er utvida i alle fire retningene fra sentrumsområdet, som da sjølsagt også omfatter landbruksarealene, er «sentrumsplan» kanskje en misvisende betegnelse?

Formannskapets behandling og vedtak 17.mars i sak 20/20:

Alternativene til plassering av RIR-avfalls-/miljøstasjon som forelå til møtet var:

Alt.1: Nåværende plassering, «mellom E-39 og Bunker Oil stasjonen».

Alt.2: Område på Øran øst, «mellom Veidekke (sandlageret) og fhv. Landbrukssenteret (nå T.Eidsæter)».

Alt.3: Område «ved Lysfabrikken / Istad kraft trafoanlegg».

Rådmannens innstilling til møtet var: «Formannskapet velger ett alternativ å utrede videre, eller velge at flere eller alle alternativene utredes videre». Rådmannen la det altså svært åpent. Derimot kunne dette lett medført et «bordet fanger vedtak», en udemokratisk måte å gjøre det på ved at fem formannskapsmedlemmer i verste fall kunne utelatt alternativet som for ettertiden kunne vist seg som det beste, men ved en lettvindt behandling da ble skviset ut i et lite fundert vedtak. Det vart bare delvis slik, ved at altså ett, dagens alternativ vart utelatt/skviset ut. Dette bør inn igjen, så lenge alternativ 2 fortsatt er med. At rådmannen heller ikke la noe vekt på at kommunedelplanen for Batnfjordsområdet var oppstartet og burde involveres ved valg av tomt, virker også lite profesjonelt/tillitsvekkende.

Formannskapets vedtak 17.mars vart 3-delt på denne måten: «Formannskapet ser bort fra alternativ 1 i den videre utredningen. Alternativ 3 forutsettes en annen vegløsning og administrasjon bes undersøke muligheten for det. Forøvrig må løsningen sees i sammenheng med sentrumsplanen».

Så det hjalp noe på å engasjere seg. Sett med bakgrunn i det pågående arbeidet med kommunedelplanen, som strekker seg ut over sjølve sentrum av Batnfjordsøra, og en forhåpentlig endskap på sløsing av verdifullt sentrumsnært areal, samt ikkje minst demokratiske spilleregler, burde en bedre kombinasjon av rådmannens innstilling og formannskapets vedtak, heller blitt vedtaket i behandlingen 17.mars. Med det mener jeg: Hverken alternativ 1 eller 2 burde stått videre i vurderingene, da ei plassering så nært boliger og potensielle boligområder, samt eksisterende andre sentrumsfunksjoner på Batnfjordsøra ikke er framtidsretta i det hele tatt! Avfallsanlegg har ingenting i sentrum eller i ei sentrumsplan å gjøre i utgangspunktet. Men når det er sagt, alternativ 1 (nåværende plassering av RIR) er ikkje dårligere plassering enn alternativ 2, Øran øst, grunnet flere forhold.: Tomta på Øran øst er langt mer framtredende for nærliggende boliger både synsmessig og hørbart, og for brukere av næringsområdet der, turgåere til sjøområdet osv. Det er langt enklere å få skjermet et utvidet område der RIR er i dag, mot stort sett kun passerende kjøretøy. Derfor skulle ikke alternativ 1 blitt utelatt, så lenge alternativ 2 fortsatt vart med. Det er også mest fornuftig mht. kommunedelplanen, altså enten ingen av alternativene 1 og 2, eller ha med begge videre! Det er et tidligere styre i bygdelaget (ikke behandla i medlems- eller årsmøte) som foreslo å legge avfallsanlegget til sentrumsnære Øran øst, et høyst interessant område for videreutvikling av sentrumsbebyggelse. Bygdelaget mente i alle fall da, at nåværende område for RIR heller bør brukes til camping, bobiloppstilling m.v. Men så lenge området på Øran øst ikkje er nedbygd, er jo det et langt hyggeligere område for camping/bobiler. Så/ser virkelig ikke bygdelagets styre dette. E har sjøl vært vitne til og anvist turister for rasting/overnatting i dette området.

Så er vi kommet til andre delen av formannskapets vedtak; «Alternativ 3 forutsettes en annen vegløsning, og administrasjon bes undersøkes muligheten for det». Det er så langt 3 opplagte/mulige løsninger til adkomster til alt.3 ved Lysfabrikken/Istad kraft: Disse er: Alt. løsning 1): Dagens vei langs Storelva fra gamle riksveg 1 ved gamlebrua. Alt. løsning 2): Del av denne elvaveien med ei tilknytning til område nyregulert til sykehjemstomt. Alt. løsning 3): Tidligere regulert veg mellom E-39 og Lysfabrikken/Istad kraft.

Alt. vegforbindelse 1) er i dag benyttet som kombinert tur- og kjøreveg langs Storelva. Det er ingen restriksjoner på kjøring og er skilta med fartsgrense 40 km/timen. Kjøring pågår noe til Istad kraft, ukjent til Lysfabrikken, noe til idrettsanlegget/lagerbygget og ellers fritt å kjøre. Vegbredda er noen få desimeter smalere enn bredda på vegene som måtte brukes til ei evt. tomt på Øran øst, der også gående og kjørende bruker vegen kombinert. Kombinert bruk er tilfellet også på mange andre kommunale og fylkeskommunale veger, uten at det er problematisk. Både på vegen langs Storelva, og ved sentrum/Øran øst er det ved tiltak mulighet til å skille bedre gående og kjørende! RIR-anlegget vil være åpent for publikum i arbeidstida kanskje tre virkedager, med unntak av noe lengre åpning en dag i uka kanskje? Turgåing langs elva foregår noe etter vel overstått arbeidstid, men aller mest på helgedagene. På vegene i og ved sentrumsområdet/Øran øst er det for så vidt også en del syklende og gående, der liketil i arbeidstida.

Alt. vegforbindelse 2) er å bruke en del av den kombinerte tur- og kjørevegen langs Storelva med ei tilknytning over til området for nyregulert sykehjemstomt/ved Bedehuset. Dette vil i så fall bli ei tilknytning også over kommunal eiendom, som der er festa grunn. Men grunnet slik oppdelingen av dagens bruk er av den festa grunnen, med grusplass på sydsida og lagerbygg på nordsida av en evt. veg over, bør en forbindelse der la seg gjøre med en utbedring av kryssene. En slik forbindelse øst-vest vil og være en tydeligere vegforbindelse til lagerbygget.

Alt. vegforbindelse 3) er tidligere regulert direkteadkomst til Lysfabrikken/Istad kraft fra E-39, opprinnelig til et regulert offentlig område.

Formannskapet skal nå på tirsdag 12. mai ta stilling til først og fremst behandlingsmåten av forslaget til plassering av RIR-avfalls-/miljøstasjon. Det er nylig kommet kommentarer fra Statens vegvesen og RIR på forslaget om alternative vegløsninger til alternativ 3 som var ønsket fra formannskapet. I begge uttalelsene framgår at det er tilstrekkelig store nok muligheter til å få ei løsning ved Lysfabrikken som kommunen og ikke minst innbyggerne kan leve med, og derfor ikke skjemmes av.

Den største sjansen for evt. å få en godkjennelse til plassering av RIR-anlegget ved kun ei dispesasjonsbehandling, men avhengig av hvilken adkomst som velges, vil trolig være plassering ved «Lysfabrikken» (alternativ 3), samt om et alternativ på Høgset hadde blitt utpekt. Reguleringsformålet på alt. 3 er offentlig og «ligg også nærmere» formålet avfallsanlegg, enn det gjør på Øran øst. Forslaget om Øran øst vil betinge reguleringsplan (ei endring av nåværende). Sannsynligvis ville et mulig område ved Torvikbukt også utløse krav om regulering. Det 3dje vegalternativet til Lysfabrikkområdet vil i verste fall betinge et nytt vedtak ifm. den eldre, men i prinsippet gjeldende planen for vegen, men langt fra noen fullstendig reguleringsbehandling. Men det er luksus i høg potens å ikke benytte seg enten ved ei noe oppgradering av hele, eller del av dagens veg langs elva fram til Lysfabrikken/Istad Kraft, slik som grovt er skissert lenger fram i dette brevet.

Her noen kommentarer etter at sambygding og nylig avgått kommunestyrerepresentant R.S la ut mitt første leserbrev på Facebook: Fra R.S: «Bra skrive Ø.S. Framtidig miljøstasjon er best plassert meir skjult. Planlegg for alternativ 3». Fra forhenværende ordførar O.E.Ø: «Enig med Ø.S og R.S. Kan bygdelaget være enig i dette?» Fra K.V: «Stå på Ø.S.» Fra G.E: «Alternativ nr. 3 må være den beste løsningen».

Her fra en annen utleggelse på Facebook: Fra utflytta bygdemann G.S: «Blir ikkje noko særleg tilflytning mot sentrum om det skal ligge et åpent avfallsanlegg der. Høyrest ut som eit «pesse i brokja fær å held seg hæt»-prosjekt. Tenk langsiktig.» Fra K.H.F: «Kunne ikkje avfallsstasjonen ligget i Lysfabrikkområdet, borte fra de sentrumsnære boarealene.» Fra A.H: «Selvfølgelig må det bort fra sentrum, men jeg trudde kanskje våre politikere kunne tenke den tanken selv.»

Tillater meg med dette å sende min takk til disse fra vår kommune som støtter fornuften.

Øyvind Silset, 10. mai 2020