LESERINNLEGG

Undergraving av vedtak

Innlegget er skrevet av Terje Sundsbø (t.v.) og Rasmus Rasmussen. 

Meninger

Jan-Erik Larsen, tidligere statssekretær for statsminister Jens Stoltenberg (Ap), nå kommunikasjonsrådgiver og omdømmebygger, skriver i VG 23.03.2020 angående korona-pandemien: «I en demokratisk rettsstat er det dessuten avgjørende å skape forståelse og oppslutning om de tiltakene som settes inn.» Larsen er med rette oppgitt over at lokale myndigheters egne bestemmelser undergraver myndighetsutøvelsen fra sentrale styresmakter.

I et leserinnlegg i Tidens Krav 27.03.2020 av Per Vidar Kjølmoen, fylkesvaraordfører (Ap) i Møre og Romsdal, og Kristian Blindheim, nestleder i Vestnes Ap, forsvares imidlertid denne undergravingen, og med omtrent samme begrunnelse. Fattede vedtak man ikke er enige i, ikke forstår eller mener ikke er godt nok begrunnet, kan man overse.

Dette illustrerer at i en demokratisk rettstat må mindretallet akseptere avgjørelser fattet av de som er satt til å styre, uten krav om at myndighetene først har bedrevet massiv propaganda for ensretting, og skapt en total oppslutning om bestemmelsene. Maktfordelingen mellom sentrale og lokale styresmakter, og graden av lokalt selvstyre i fylker/regioner og kommuner, er et alt for viktig tema og langt mer prinsipielt og fundamentalt til at en flyktig pandemi kan danne premissene for diskusjonen.

Hvordan skal rettsapparatet forholde seg til et krav om at det er skapt en forståelse for lovbestemmelsene? Også etter pandemien vil det eksempelvis finnes vaksinemotstandere, som altså ikke forstår vaksinekravene.

Noen forsøker dessverre å utnytte denne pågående katastrofen til å påvirke viktige beslutninger, slik som Bunadsgeriljaen i et leserinnlegg i TK 27.03.2020. Leder Anja Cecilie Solvik ber Ap om hjelp til å få stoppet planene om nedlegging av fødeavdelingen i Kristiansund. Det var for øvrig daværende helseminister Jonas Gahr Støre, fra Ap, som i 2012 vedtok fellessykehus for Nordmøre og Romsdal, og derved nedlegging av de to lokalsykehusene som nå erstattes med et nytt fellessykehus. Etter massivt krav fra et samstemt Nordmøre, der legene ved sykehuset i Kristiansund ivrig kjempet for fellessykehus for Nordmøre og Romsdal.

Begrunnelsen som Bunadsgeriljaen benytter er forvirrende og bisarr. De vil bevare føde og akutt ved sykehuset i Kristiansund, som skal erstattes med et nytt fellessykehus for Nordmøre og Romsdal, fordi vi ikke vet hva som trengs etter pandemien. Nye pandemier kommer en gang i framtiden, selv om det er en stund siden spanskesyken rammet oss. For å være klar ved en ny pandemi mener bunadsgeriljaen at lokale akuttavdelinger er viktige, fordi nærhet redder liv.

Knapt noen vil hevde at det er akuttavdelingene ved sykehusene som er viktige for å bekjempe en massiv pandemi, selv om Bunadsgeriljaen tror at evalueringen etter dagens pandemi vil vise det er nærhet til akuttfunksjoner som har bidratt mest til å redde liv. «Derfor bør viktige vedtak avventes og tidligere bestemmelser erklæres ugyldig. Det er en ny tidsregning. Det er før og etter korona.» Bunadsgeriljaen ber altså Ap om rask hjelp til å stoppe nedleggelsen av fødeavdelingen i Kristiansund, som et panikktiltak i krisetider, basert på egne antagelser om utfallet av framtidige evalueringer.

For å illustrere hva som i praksis er nærhet ved akutte tilfeller, så kan vi se på ulykken i Atlanterhavstunellen mellom Kristiansund og Averøy, samme dag som Bunadsgeriljaens avisinnlegg. Fire personer ble brakt til sykehus etter hendelsen. De ble sendt til St. Olavs i Trondheim, Ålesund og Molde sykehus. Akuttavdelingen man ønsker å bevare i Kristiansund ble ikke benyttet.

Samme dag har journalist Tore Dyrnes et innlegg i TK, hvor han tidligere var redaktør. Der rangerer han de dummeste sykehusvedtakene som er gjort i fylket. Klart øverst troner lokaliseringsvedtaket for nytt sykehus i 2014, der Hjelset ble valgt. Det indikerer at et vedtak om en annen lokalisering hadde vært OK. Spesielt siden vedtaket om fellessykehus i 2012 ikke kom med på hans liste over dumme sykehusvedtak. Det tyder på at beslutningen om fellessykehus for Nordmøre og Romsdal ikke var en dum beslutning, men at lokaliseringen til Hjelset var svært dum.

Den holdningen er nok representativ for Kristiansund, der kommunen i to rettsaker forsøkte å omgjøre lokaliseringsvedtaket som helseminister Høie (H) gjorde i 2014. Men i motsetning til Dyrnes så mener nå Kristiansund kommune at beslutningen om fellessykehus for Nordmøre og Romsdal var dum, og er imot det fellessykehuset de tidligere var for.

Grunnen for at Kristiansund kommune har endret standpunkt, er at fellessykehuset for Nordmøre og Romsdal er blitt noe helt annet enn det folket ble forespeilet. Nøyaktig samme begrunnelse som Bunadsgeriljaen bruker i sin bønn til Ap om å bevare akutt og føde i Kristiansund til evig tid. Men verken Kristiansund kommune eller Bunadsgeriljaen har tatt seg bryet med å angi hvilke funksjoner de var forespeilet i tidligere direktør Astrid Eidsvik sin Idefaserapport, funksjoner som nå angivelig ikke lenger inngår i fellessykehuset for Nordmøre og Romsdal.

Dyrnes og Bunadsgeriljaen undervurderer avisleserne. Leserne forstår at agendaen til både Bunadsgeriljaen og Kristiansund kommune er å undergrave lokaliseringsvedtaket som er fattet i sykehussaken. Det er ikke slik et demokrati og en rettsstat fungerer, selv om de med mottoet «vi gir oss aldri» lever i konstant håp om at et vedtak bare er gyldig inntil et nytt er fattet, og tror på stadige omgjørelser.

En kan ikke kreve at alle har kompetanse til å sette seg inn i og forstå omfattende og komplekse saksdokumenter. En kan heller ikke kreve at alle utviser forståelse for avgjørelsene som er tatt. Men et demokrati bygger på at avgjørelsene respekteres. Politikerne bestemmer rammebetingelsene for helseforetakene, mens det er helseforetakene som styrer, basert på helsefaglig kompetanse. Noen ganger trosses også stortingsflertallet, som da tidligere direktør for HMR, Espen Remme, gikk imot et samstemt Storting som ønsket stedlig ledelse ved sykehusene. Stortinget lot helseforetaket styre.

Obstruksjon av fattede vedtak kan ikke rettferdiggjøres verken med manglende forståelse eller panikkhandlinger i krisetider. Det er bedre å la de med helsefaglig kompetanse styre helseforetakene, enn de som ikke vet at de ikke vet. Og ikke minst er det viktig å bevare respekten for fattede beslutninger, grunnpilaren et demokrati bygger på.

Rasmus Rasmussen og Terje Sundsbø, Molde

--

Vil du skrive i På tråden? Legg inn ditt korte innlegg her!

Vil du skrive leserinnlegg? Skriv inn ditt innlegg her!

Her finner du meningsstoffet i Nordvest debatt - Rbnetts nye meningsportal