LESERINNLEGG

Ordskifte med Knut Ødegård om Raudsand - jord, vann og folk – og Volva

Meninger

Når jeg leser en mektig lokal kulturpersonlighet som Knut Ødegård i RB 27.2 gå i rette med Raudsand-prosjektene hadde jeg håpet å lese en nøktern tilnærming som vurderer både fordeler og ulemper med prosjektene på Raudsand, ingenting er svart/hvitt selv om man skulle tro det når man ser argumentasjonen som ellers føres om Raudsand-prosjektene. Knut Ødegård starter imidlertid med en synsk Volva som ser inn i fremtiden der «jag etter gull og makt fører til at skaperverket gradvis vert øydelagt og går til grunne. Ho ser ei elv som renn gjennom giftdalar mot dødsriket». Raudsand-prosjektet vil altså ødelegge skaperverket og lede mot dødsriket, ikke mindre enn det, ifølge forfatteren.

Men så forvirrer han ved å uttrykke at «det er vel ingen som hevder det», Antakelig er det for å ta brodden ut av utsagnet. Men hvorfor skrive det slik da, hvis han ikke mener det? Kunne han ikke bare skrevet det han sier deretter, hvor han mener at det er mangt som tyder på at (Raudsand-prosjektene) vil få «negative, svært negative verknader både for folket, jordsmonnet og vatnet». Og hvor han avslutter innlegget sitt med at «For der (på Raudsand) er fjellkvaliteten dårleg, der talar geologien mot ei slik plassering, derfrå kan gifta finna seg vegar i jord og til sjø og vatn…»

Jeg oppfordrer Ødegård, både av hensyn til oss som jobber med Raudsand-prosjektene, og til de leserne som er interessert i saken, å belegge påstandene sine ved å vise hvilken dokumentasjon han støtter seg på. Ødegård hevder jo tross alt at Raudsand-prosjektene vil ødelegge skaperverket og vil ha «vesentlig, negativ verknad på folk, jord og vatn». I mangel av slik dokumentasjon vil jo ellers utsagnene fremstå uten grunnlag – og slik være rene postulat, altså en ytring uten begrunnelse eller nærmere bevis. Jeg for min del mener Bergmesteren Raudsand, gjennom planprosessen, konsekvensanalyser (KU) og gjennomførte Risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS), har dokumentert at Ødegårds påstander er grunnløse. Nedenfor skal jeg si litt om hvorfor, knyttet til påstandene om vann, jord og folk.

Først; vil Raudsand-prosjektene få svært negative verknader på vatnet? Det er uklart om Ødegård mener sjøvann, grunnvann eller drikkevann. Uansett, han mener ja, uten å grunngi det. Jeg mener nei, fordi

1) Bergmesteren allerede har tettet Deponi 1 og redusert sigevannet herfra til et minimum.

2) Fordi Bergmesteren er i ferd med å avslutte Møllestøvsekkene i Deponi 2 og sigevann herfra til fjorden vil bli stoppet. Siden halvparten av møllestøvsekkene ligger på statens grunn er denne jobben avhengig av at reguleringsplanen for området vedtas og at kjøpet av statens grunn går i orden. I motsatt fall vil Ødegårds påstand være delvis rett fordi sigevannet herfra vil fortsette, slik det har gjort de siste 20 årene (med mindre staten fortsetter den jobben Bergmesteren har startet, noe staten ikke har gjort på 20 år).

3) Fordi deponering av behandlet uorganisk farlig avfall vil skje 1 km inne i grunnfjellet på Raudsand, et fjell som Ødegård påstår er uegnet, men hvor statens fagetat på fjell, Norges Geologiske Undersøkelser (NGU), etter faktiske undersøkelser, boringer, beregninger og analyser, har konkludert med er godt egnet til bygging av fjellhaller og lagring av behandlet farlig avfall. At fjellet er egnet, er også konklusjonen i KU, det samme er konklusjonene fra Norconsult og fra Sweco, som er ledende fagmiljøer innenfor sine områder.

4) Fordi behandlet rest-avfall til deponi vil ha en sterkt redusert fare-grad sammenlignet med avfallet før behandling. Flyveasker, som sammen med syrer vil utgjør de store volumene på Raudsand, karakteriseres som farlig avfall særlig fordi asken inneholder tungmetaller. Når avfallet blir behandlet gjennom Halosep-teknologien er det nettopp tungmetallene som tas ut av avfallet. Hva skjer da? Jo, siden de farlige komponentene fjernes blir rest-avfall til deponi (nødvendigvis) tilsvarende mindre farlig. Den danske miljøstyrelsen rapporterer at flyveaske som blir behandlet i Halosep gir et rest-avfall til deponi som inneholder så begrensede mengder tungmetaller at det er i nærheten av å kunne legges på et deponi for ordinært avfall.

5) Fordi behandlet rest-avfall som legges i fjellhallene vil ha en tetthet tilsvarende fjellet rundt. Det betyr at grunnvannet ikke vil trenge inn i avfallet, men vil ta «letteste motstands vei» gjennom sprengningsriss/sprekker og randsoner. Trenger ikke grunnvannet inn i den deponerte massen, kan grunnvannet heller ikke bli forurenset.

6) Fordi grunnvannet er svakt basisk og derfor i seg selv ikke kan løse opp deponert materiale.

7) Fordi grunnvannet fra fjellhallene, for å nå ut til Tingvollfjorden, må trenge gjennom 1000 meter tett gneis. Ifølge geologene er gneis en forholdsvis tett bergart, og lekkasjer i denne type bergart vil typisk måtte skje i sprekker. Skulle grunnvann fra fjellhallene trenge ut i Tingvollfjorden må det være minimum én sammenhengende sprekk fra nærmeste fjellhall til fjorden. Fjellsprekkene er undersøkt og analysert av NGU og viser at fjellet er tett. Noen sprekk eller sammenhengende sprekkesystem fra fjellhall til fjord er ikke påvist.

KU identifiser ikke noen drikkevannskilde som resipient for utslipp fra Raudsand-prosjektene og drikkevann vil ikke bli påvirket da det ikke er noen drikkevannskilde ved fjellhallene. Skal vann fra fjellhallene, som ligger 400 meter under bakken, til eksempel nå frem til Raudsandvatnet må grunnvannet renne oppover 400-500 høydemeter gjennom fjellet for å komme frem. Tilsvarende for det høyest liggende dagdeponiet som er planlagt, som ligger lavere i terrenget enn Raudsandvatnet og som i tillegg vil bli liggende ca. 1,5 km unna demningen på Raudsandvatnet. Dagdeponiene bygges etter myndighetenes strenge krav og forskrifter, nettopp for å unngå at sigevann går ukontrollert ut i terrenget. Men, skulle likevel sigevann komme utenfor dagdeponiene, må altså også her vannet renne i oppoverbakke i 1.5 km for å nå Raudsandvatnet. Dette tror jeg er forståelig for de fleste at ikke vil skje.

Utslipp av vann fra Gjenvinningsanlegget, gruvene og dagdeponiene til sjø er beregnet i KU til å ikke forverre tilstanden i fjorden. Vi jobber imidlertid for en løsning som vil innebære et null-utslipp av vann fra prosjektet, noe som vil bety en forbedring av tilstanden i fjorden. Det er motsatt av hva Ødegård påstår vil skje. Min påstand er at realiseres ikke Raudsand-prosjektene vil det ikke skje noen verdens ting som vil bedre tilstanden i fjorden. Det har ikke skjedd de siste 20 årene. Men, dette er bare en påstand fra min side fordi vi ennå ikke vet hva som ligger foran oss. Av de to scenariene vet jeg imidlertid hvilket alternativ jeg ville valgt.

Vil så Raudsand-prosjektene påvirke jordsmonnet vesentlig og negativt? Det er fristende å spørre om hvilket jordsmonn? Gjenvinningsanlegget, kaiområder og tilgang til de nye fjellhallene vi skal bygge, vil være på fjell og steingrunn. Jeg har over vist at det ikke blir noe utslipp fra disse. De områder der man er i nærhet av jordsmonn, vil da måtte være tilknyttet deponiene vi planlegger oppe på Bergmesteren. Eller tenker Ødegård at det vil renne forurenset vann fra fjellhallene tvers igjennom fjellet forbi nabotomten og til Raudsandbygda og kanskje løftes oppover skråningen der?

Den (manglende) muligheten for at deponert rest-avfall i fjellhallene skal komme ut i det fri, til et jordsmonn som ikke er der, sammen med den lave forurensingsgraden som rest-avfallet vil ha, gjør at jeg er uenig i Ødegårds påstand om at jordsmonnet vil få «vesentlig, negativ verknad» som følge av deponering av rest-avfall i fjellhaller.

Vil det så være sigevann fra dagdeponiene til jordsmonnet? Nei, det er nettopp et av målene ved oppbygging av et dagdeponi, å hindre ukontrollert sigevann ut i terrenget. Miljødirektoratet, som øverste statlige fagmyndighet på miljøspørsmål har gitt Bergmesteren Raudsand tillatelse til Deponi 2 og har derigjennom gjort sin faglige vurdering av at den beskrevne oppbygningen av Deponi 2 er i tråd med gjeldende lov- og forskriftskrav (forurensingslov og forskrift om gjenvinning og behandling av avfall). Hadde det vært nevneverdig risiko for forurensing til jordsmonnet ville ikke Miljødirektoratet utstedt slik tillatelse. Miljødirektoratets faglige vurdering mener jeg har betydelig større vekt, enn Ødegårds påstand om det motsatte.

Hva så med folket, vil Raudsand-prosjektene få «vesentleg, negativ verknad» for folket, slik Ødegård påstår? Jeg er tilbøyelig til å si – vil skaperverket bli ødelagt? Her er ikke mye fakta som kan oppdrives, verken for den som mener Raudsand-prosjektene er positivt eller for de som er negative til prosjektene. Ett virker imidlertid sikkert sett fra mitt ståsted, og det er at den negative omtalen som har blitt Raudsand-prosjektene til del de siste 2 år har bidratt vesentlig mer til å skade Raudsands omdømme enn hva prosjektet i seg selv vil gjøre. Her kan vises til poengtert leserinnlegg fra Marit Rasten Leirvoll i RB 24.2, hvor hun avrunder med at det begynner å bli nok av synsing og krisemaksimering uten rot i virkeligheten og at det er «nok nå». Når det ellers gjelder spørsmålet om Raudsand-prosjektet vil ha omdømmekonsekvenser mener jeg den nærmeste og beste sammenligningen ligger i sammenligning med dagens anlegg som NOAH har på Langøya i Oslofjorden. Og det Rasten Leirvoll beskriver i nevnte leserinnlegg, etter å ha bodd i en årrekke med utsikt ut mot Langøya, går klart motsatt av det Ødegård påstår. Både langs vestfoldkysten og i Oslo er boliger og hytter som kjent høyt priset, og også besøkt av et stort antall turister. Jeg tror, og her sier jeg tror i mangel av beviselige fakta, at Langøya-situasjonen er vesentlig mer beskrivende for Raudsand-prosjektene enn Ødegård’ scenarie.

Og har så jeg belegg for utsagnene overfor? Ja, det mener jeg. Alt av undersøkelser, vurderinger, analyser og dokumentasjon som er frembrakt i planprosess og KU over de siste 4 år gir belegg for dette, en planprosess som fullt ut, og vel så det, har fulgt plan- og bygningslovens bestemmelser for denne type prosjekter. Fullt ut lovmessig og demokratisk. Dette grunnlagsmaterialet ligger åpent og offentlig tilgjengelig på Bergmesteren.no, og det er fritt frem for enhver å gå inn og sette seg inn grunnlaget som Raudsand-prosjektene er tuftet på.

Avslutningsvis vil jeg til det generelle ordskiftet i Raudsand-saken, og ikke som kommentar til Ødegård, gjengi noen tanker generalsekretær Roar Hansen i Norsk Forening for Farlig Avfall har i Avfallsbransjen.no 27.2.2020 og som jeg mener gir grunnlag for refleksjon.

«Nettroll, angstpushere, kunnskapsløse, klimafornektere og populister i samfunnsdebatten er dessverre i ferd med å ødelegge folks forståelse av en kompetansekrevende bransje som Norge og miljøet er totalt avhengig av, sier generalsekretær Roar Hansen i NFFA til avfallsbransjen.no.

Han mener løsrevne insinuerende momenter nærmest framstår som injurierende for en hel bransje.

– Det er ikke farlig avfallsbransjen som skaper det farlige avfallet. Det er vi som sørger for en trygg destruering av det, sier Hansen.

Han viser til folks bilde av farlig avfall som tønner med gift som ligger på en søppelplass. Dette er et vrengebilde av virkeligheten som det er vanskelig å snu, men at politikerne har et særskilt ansvar for å ikke gjøre situasjonen verre. Noen av påstandene som er fremmet i sosiale medier er helt horrible. Når politikerne lar seg bruke, så blir det et demokratisk problem, mener han.

-Vår bransje tåler all verdens kritiske blikk, men politikerne må nå innse at insinuasjoner, ukunnskap og konspirasjonsteorier kan forårsake at Norge kan miste kompetansemiljøer som er avgjørende for den sirkulære økonomien. Vi som håndterer farlig avfall tilser at miljøgifter tas ut av kretsløpet og ikke gjenbrukes slik at de fortsatt utgjør en fare for samfunnet. Uten å gå inn på de spørsmålene som nå stilles miljøvernministeren, er de dessverre basert på manglende forståelse for det strenge regime vår bransje er underlagt. Selvsagt er bl.a. kontroller, tilsyn, myndighetsrapportering, prøvetaking, eksport- og importtillatelser en del av hverdagen til oss som håndterer farlig avfall. Vi er trolig en av de mest gjennomregulerte bransjer i Norge, med strenge regelverk og forskriftskrav om å kunne fremvise dokumentert kompetanse på høyt utdanningsnivå som grunnlag for våre driftstillatelser, sier Hansen»

John Strand, Styreleder Bergmesteren Raudsand AS