LESERINNLEGG:

Det skal koste å bruke ferje, men hvor mye?

8Foto: Bjørn Brunvoll Sølsneset ferge 

vignettbilde 

Meninger

Ferjer vil i overskuelig framtid være en svært viktig del av det norske transportnettet. Det kan være god grunn til å stille spørsmål om den siste tids kraftige takstøkninger er i tråd med gode, faglige prinsipper.

En brukbar regel er at man i et godt tilpasset ferjesystem skal ha en pris lik den kostnaden en ekstra bil og passasjer påfører ferjedriften, og at kapasiteten tilbys slik at en har rimelig balanse mellom pris og kapasitet. «Rimelig», fordi minst to forhold påvirker dette; 1) variasjoner i etterspørselen med køer, og 2) værutsatte strekninger som krever større ferjer enn det etterspørselen skulle tilsi. I tilfelle 1) så kan man løse dette ved å ha høyere pris når køene bygger seg opp, og ha en lavere takst som dekker de variable kostnadene utenom trafikktoppene. Er køen lang nok til å dekke de ekstra kapasitetskostnadene, så kan man utvide kapasiteten. I tilfelle 2) så vil det sannsynligvis være omtrent permanent overskuddskapasitet, og da bør man holde prisene på det nivået som dekker de variable driftskostnadene, altså relativt lave takster.

Et tredje element, som er kjernen i den diskusjonen som pågår nå, er at takstene skal settes slik at et bestemt inntektsmål skal nås. Normalt sett så bestemmes dette av det tilskuddet som fylkene og staten (i tilfelle riksvegsamband) er villige til å yte til sektoren. Det er faglig utfordrende å bestemme hva et slikt inntektsnivå bør ligge på. Dette vil ligge i grenselandet mot politikk.

Men det er likevel mulig å ha en begrunnet oppfatning av hvor høye ferjetilskuddene bør være, eksempelvis sammenlignet med den offentlige innsatsen rettet mot andre deler av transportsektoren, og med det offentliges innsats på andre områder når det gjelder å få fart på det grønne skiftet.

Dersom det er store kostnadsøkninger ved grønne fartøy i nye kontrakter som er begrunnelsen for den store takstøkningen (noe det langt på vei synes å være), så bør man ha en begrunnet oppfatning om et gitt tempo i utskifting av materiell bør opprettholdes eller ikke (gjerne også i lys av teknisk modenhet i nye fartøykonsepter). Det kan også være et spørsmål om hvorvidt ikke flere burde dele på regninga. Slike valg har åpenbare politiske og samfunnsøkonomiske konsekvenser. Dette er politisk kontroversielle avveininger som blant annet bør tas med basis i et relevant, tallmessig beslutningsgrunnlag. Slik som det er nå, så er det ikke åpenbart hvilket faglig grunnlag som beslutningene er fattet på, og hvilke avveininger som er gjort. Det bidrar ikke til aksept fra alle dem som blir berørt av takstøkningene.

Svein Bråthen, Professor, Høgskolen i Molde

-------

Vil du skrive i På tråden? Legg inn ditt korte innlegg her!

Vil du skrive leserinnlegg? Skriv inn ditt innlegg her!

Her finner du meningsstoffet i Nordvest debatt - Rbnetts nye meningsportal