LESERINNLEGG

Møreaksen er livskraftig

Illustrasjon: Møreaksen / Statens vegvesen 

Meninger

Lars Oltedal mener Møreaksen er seiglivet, eller livskraftig om man vil, og at det ikke er noe nytt at Møreaksen er best og billigst. Det har han for så vidt rett i. Det eneste nye er at dette nok en gang er grundig dokumentert i utredningen fra Aas-Jacobsen, Multiconsult, Entail, Johs-Holt, Vegdirektoratet og Statens Vegvesen som ble lagt frem 6. desember.

I årevis har Møreaksen blitt møtt med argumenter om at Romsdalsaksen er billigst og at Romsdalsaksen gir høyere nytte. Nå er dette kraftig tilbakevist. Møreaksen er kr 6-14 milliarder kroner billigere enn Romsdalsaksen. Og Møreaksen har langt høyere nytte enn Romsdalsaksen.


 

Nå prøver Oltedal seg på nye argumenter i form av noen spørsmål han vil ha svar på fra meg:

Oltedal: «Kva med syklande og gåande, dei såkalla mjuke traikantane?»
Svar: Med Møreaksen vil syklende og gående få et fantastisk tilbud: Julsundbrua, Kjerringsundet, Øyriket og ferge Dryna-Brattvåg – et eldorado for myke trafikanter. For pendlere som vil la bilen stå, representerer Møreaksen en stor forbedring: Kollektivtransporten mellom byene vil få langt bedre fremkommelighet, og det vil være grunnlag for langt bedre kollektivtilbud f.eks. Vestnes-Molde, bl.a. fordi man på ruta også fanger opp 4.500 øyboere som per i dag har et svært begrenset kollektivtilbud.

Oltedal: «Kva trur du vil vere den beste løysinga for turistar og turistnæring?»
Svar: Fjord Norge er paraplyorganisasjonen for reiselivet på Vestlandet. I følge Fjord Norge vil Møreaksen bli en svært god løsning for turismen. Bl.a. fordi Møreaksen vil koble Nordmøre og Romsdal tettere til den veksten i reiselivet som per i dag skjer fra Sunnmøre og sørover, samt at tunnelen og broen på Møreaksen vil bli store attraksjoner i seg selv. Fjord Norge opplever fra før at bl.a. reiselivsjournalister ikke ønsker å kjøre over Aurlandsfjellet, men heller oppleve Lærdalstunnelen, da det for dem er en unik opplevelse å kjøre en lang tunnel gjennom et fjell. I tillegg kommer Kjerringsundet mellom Otrøya og Gossen som blir spektakulær, samt at Øyriket ut mot havet blir langt mer tilgjengelig for turisme. Ikke minst tror jeg det er viktig for et bevisst, internasjonalt publikum at Norge tar bevaring av nasjonale kulturminner på Veøya alvorlig.

Oltedal: «Kva svarer du til dei av oss som ikkje vil ha eller er redde for undersjøiske tunnelar?»
Svar: Jeg har respekt for at enkeltpersoner kan ha angst for tunneler, på samme måte som enkelte har flyskrekk og angst for broer. Håndteringen av irrasjonelle aspekter ved angst er ikke jeg den rette til å svare på. Men jeg kan gi en oppsummering av de rasjonelle argumentene mot å være redd for tunnelen på Møreaksen: Tunnelen får to tunnelløp, to kjørefelt i hvert løp, trafikken kun i en retning i hvert løp, maks 5 % stigning for å hindre varmgang i bremser (til sammenligning har de fleste andre undersjøiske tunneler maks 8-9 % stigning, Nordøyvegen maks 7 %), rømningsveier mellom tunnelløpene hver 250.meter (dvs kortere avstand til en trygg vei ut ved ulykke enn i alle andre tunneler på over 500 meter), kontinuerlig trafikkovervåking, automatisk varmedeteksjon ved innkjøring, alltid opplyst og tørr veibane, aldri utsatt for glatt føre og sidevind, ingen fare for påkjørsel av dyr o.l. Dvs at risikoen for ulykke er svært liten. Og ved en eventuell brann vil ventilasjonssystemet dra røyken ut i kjøreretningen. Dvs at bilene foran åstedet kommer seg ut uten å bli møtt med røyk, bilene bak åstedet vil ikke bli fanget av røyk, alle i tunnelen har 3 røykfrie veier ut og redningsmannskap har 3 røykfrie veier inn. Det er ikke uten grunn at Statens Vegvesen anser dette som en av verdens tryggeste undersjøiske tunneler. Eneste sammenlignbare tunnel åpner på Ryfast 31.12.19, men selv den har brattere stigning enn Møreaksen.

Oltedal: «Kva med dei mange innvendingane, også frå regjeringshald, om å legge E39 gjennom Molde?»
Svar: Per i dag går E39 allerede lenger inn mot byen (fergekaia) enn den vil gjøre med Møreaksen (tunnel fra Bolsønes). Med Møreaksen vil E39 uansett ikke gå gjennom Molde, den skal via Molde og i tunnel bak byen. Det er regjeringen som har vedtatt traseen for E39. Det er nå dokumentert at trafikken langs Fannestranda ville blitt like stor enten fjorden blir krysset med ferge, Romsdalsaksen eller Møreaksen. Den eneste forskjellen ville altså være at veien på denne strekningen fikk et annet navn enn E39 – ingen forskjell i trafikken.

Oltedal: «Kva svarer du lastebilnæringa som vil ha minst mogleg stigning på vegane?»
Svar: NHO Transport og Logistikk, samt transportører organisert av Lastebileierforbundet, har gått aktivt ut med støtte til Møreaksen. Jeg har respekt for at det er ulike meninger blant lastebileierne, men det blir feil å fremstille det som om lastebilnæringen er imot Møreaksen. Enkelte lastebileiere er også imot flytebro i Hordaland og alle lastebileiere virker å være imot stadig dyrere fergebilletter. Næringslivet som lastebileierne kjører gods for er en solid forkjemper for Møreaksen.

Oltedal: «Kva med miljøomsynet når ein baserer reknestykket sitt på auka trafikk?»
Svar: Økt trafikk er ikke et mål i seg selv, men det ligger til grunn i modellene som brukes for å beregne nytte at økt trafikk betyr en større nytte. Dersom vi bygger veier som gir minst mulig nytte og trafikk i Møre og Romsdal, ville det selvsagt gitt lavere utslipp fra dagens fossilbiler akkurat her, uten at det nødvendigvis bedrer miljøet globalt – folk, utvikling og trafikk hadde flyttet til andre steder. Fra 2025 skal det kun selges nullutslippsbiler i Norge. Møreaksen kan tidligst stå ferdig i 2028/2029, dvs 3-4 år etter at utfasingen av biler med utslipp har startet. Parallelt er det viktig å legge til rette for best mulig kollektivløsninger. Jo bedre vei, desto lettere er det å etablere gode kollektivtilbud. Platooning av elbusser vil f.eks. være meget interessant med demografien i vår region.

Oltedal: «Kor co2-krevande vil bygging av Møreaksen vere samanlikna med elektriske ferger?»
Svar: F.eks. vil bygging av 1 meter tunnel på Møreaksen være omtrent like CO2-krevende som bygging av 1 meter tunnel på Follobanen Oslo-Ski. Anleggsbransjen står midt oppe i en like revolusjonerende elektrifisering som all annen motorferdsel. I Møre og Romsdal finner vi noen av de fremste miljøene på utvikling av nullutslippsløsninger på ferger og båter. Gjennom å styrke arbeidsmarkedet rundt disse virksomhetene, styrker vi samtidig deres mulighet til stadig å utvikle bedre løsninger gjennom tilgang på kompetanse. I tillegg sier bl.a. fiskeprodusenter at Møreaksen vil danne grunnlag for at mye mer gods kan samles i en effektiv havn her i regionen, og på den måten overføre store mengder gods fra vei til sjø. Det gir store miljøgevinster i seg selv, og kombinert med ny utslippsfri skipsteknologi gir det ytterligere miljøgevinster.

Til sist vil jeg understreke at det er flott å få slike spørsmål som Oltedal stiller. Det gir anledning til å belyse hvilket fantastisk prosjekt Møreaksen vil bli for denne regionen.

Harald Espeland, daglig leder Møreaksen AS

--------------------------

Vil du skrive i På tråden? Legg inn ditt korte innlegg her!

Vil du skrive leserinnlegg? Skriv inn ditt innlegg her!

Her finner du meningsstoffet i Nordvest debatt - Rbnetts nye meningsportal