Tverrpolitisk front mot deponiplanene på Raudsand

SIGNERTE: (F.v.) Knut Iversen Fosseide, MDG, Anne Merete Varhaugvik, SV, Ivar Aasgaard Røsand og Morten Walløe Tvedt, Rødt, og Anders Torvik, Nesset arbeiderparti signerte brevet til kommunalministeren.FOTO: BJØRN BRUNVOLL  Foto: BJØRN BRUNVOLL

Romsdals Budstikke 6. september 2019 

Meninger

Under debatten om fremtiden til deponiet på Raudsand på Seilet den 4. september 2019 var samtlige partier unntatt Høyre enige om å stanse planene om deponi av farlig uorganisk avfall

Folkehelseminister Sylvi Listhaug (FrP) manet til at alle må stå sammen i arbeidet mot denne saken her i Møre og Romsdal. Rødt Molde tok Listhaug på ordet og har tatt initiativ til et tverrpolitisk fremspill uten ideologiske motiver. For knappe to uker siden ble det sent ut et brev på sirkulasjon med oppfordring til å kommentere eller komme med endringsforslag.

Kommuneplanen for Nesset gjelder 2012-2020 og åpner for å drive prøveuttak av stein fra Raudsand. Reguleringsplanen går mye lengre og åpner for aktivitet med enorme miljømessige konsekvenser. Etter sammenslåingen av Nesset med Nye Molde er det befolkningen i hele kommunen som skal bære konsekvensene og bør være med i denne planprosessen. Reguleringen av Raudsand bør derfor tas med i revisjonen av kommuneplanen av Molde kommune. 

I brevet anmoder vi at Kommunal- og moderniseringsdepartementet så snart som mulig opphever reguleringsplanen av 23. mai 2019 fra Nesset og sender den tilbake til ny behandling i Nye Molde kommune. Feilene ved planen gjør den ugyldig og Ministeren kan dermed ikke stadfeste planen. Vi har avdekt en serie med rettslige feil og mangler hos Nesset kommune som gjør reguleringsplanen ugyldig:

- Den første feilen er det ikke er tatt hensyn til biologisk mangfold i Reguleringsplanen. I området for deponiet er det registrert truede arter gjennom artsdatabanken – dette er ikke nevnt i verken ROS-analyse, reguleringsplan eller prospekt for salg av tomten. Å se bort fra hensynet til biologisk mangfold er en feil som alene bør lede til at reguleringsplanen er ugyldig.

- ROS-analysen er utarbeidet av det private selskapet Norconsult, på oppdrag fra Bergmesteren Raudsand AS. Dermed sier reglene i plan- og bygningsloven at kommunen plikter å gjøre en selvstendig gjennomgang av observasjonene og konklusjonene som tiltakshavers representant har gjort i analysen. Det virker som at Norconsult har undervurdert sannsynligheten for tekniske problemer ved skipstrafikk til Raudsand. Særlig med tanke på at så sent som den 6. oktober 2008 grunnstøtte et lasteskip med lokal los om bord på Årsundøya.

- Konsekvensutredningene er også utført av Norconsult. Det kan se ut som om konsekvensutredningene ikke grundig nok har vurdert at det skal fraktes farlig, uorganisk avfall til deponiet. Farene knyttet til behandlingen av slikt materiale, som f. eks. kvikksølvholdig avfall, er heller ikke vurdert. Det er således lite samsvar mellom de konsekvensene som faktisk ble vurdert og den aktiviteten som kommer til å skje.

- Det er mangler i egenrapportene fra Bergmesteren. I 2017 rapporterte de inn detaljer om utslipp av ulike stoffer i Tingvollfjorden. I 2018 manglet tilsvarende detaljer, noe som viser at saken ikke har blitt fullstendig opplyst fra tiltakshaver.

-  Grunnen på land er ikke tilstrekkelig undersøkt og registrert som forurenset verken i Miljøstatus eller i grunnboken. Dette er forvaltningsrettslig feil.

- Rapporter visere at det allerede ligger store mengder med miljøgifter i fjordbassenget utenfor Raudsand og viser hvor langsomt fjordsystemene kommer seg igjen etter disse utslippene. Nesset kommune og Fylkesmannen gjør ingen vurdering av Reguleringsplanen opp mot dette og nevner ikke NIVAs funn.

- Reguleringsplanen mangler klare vilkår for opprydningen av eksisterende forurensing i området.

- Reguleringsplanen går ikke i detalj om hvor godt egnet bergartene er for å etablere nye enorme fjellhaller. Norges Geologiske Undersøkelser har indikert at «forsenkninger i terrenget indikerer flere mulige dypforvitrede soner som kan skape problemer ved etablering og drift av fjellhaller.» Dette innebærer at beslutningsgrunnlaget for etableringen av haller under bakken ikke er truffet på forsvarlig vis.

- Reguleringsplanen tar ikke opp i seg fremtidig forvaltning av vanadiumholdig malm på 15.000.000 tonn. Av gjeldende kommuneplan fremgår det at det er gruvedrift som er reguleringsformålet. Når Nesset kommune ikke har vurdert kostnadene ved klargjøring og utvinning, er det en innholdsmessig feil.

Hver av de overnevnte feilene kan på selvstendig grunnlag lede til at vedtaket om reguleringsplan er ugyldig og må oppheves av Departementet. Fylkesmannen i Møre og Romsdal har ikke gjennomført noen tilfredsstillende behandling av innsigelsene fra nabokommunene (Tingvoll, Sunndal og Gjemnes, samt Averøy, Halsa og Kristiansund) eller fra fylkeskommunen. For å skape et bedre forhold mellom kommunene som merker størst påvirkning av miljøet i Tingvollfjorden, burde reguleringsplanen for Raudsand ha vært utarbeidet som en «interkommunal plan» etter plan- og bygningsloven kapittel 9.

Erfaringene fra tidligere privat virksomhet på Raudsand viser at miljøet er særlig utsatt når private aktører skal balansere kortsiktig økonomisk gevinst og langsiktige beslutninger for å hensynta miljøet. Private selskaper kan gå konkurs etter noen års drift, og kommunene eller staten bli sittende med ansvaret for å rydde opp. Manglende opprydningen gjør at store mengder avfall nå bare dekkes over istedenfor å renses eller ryddes opp i. Økonomiske perspektiver for et privateid selskap med begrenset ansvar, eksponerer virksomheten for å ta kortsiktige økonomiske beslutninger mens miljøkonsekvensene er av svært langsiktig art. Dette blir ytterligere komplisert siden den kommende tiltakshaver, Bergmesteren Raudsand AS, delvis eies og kontrolleres fra Luxemburg.

Dersom Kommunal- og moderniseringsministeren stadfester planen eller ikke realitetsbehandler de rettslige innvendingene i denne henvendelsen, vil det innebære at Kommunal- og moderniseringsdepartementet begår en ny saksbehandlingsfeil som i seg selv kan lede til ugyldighet av stadfestelsen av reguleringsplanen. Vi som signerte brevet ber av overnevnte grunner om at Kommunal- og moderniseringsministeren opphever reguleringsplanen og sender den tilbake til ny behandling, nå i Nye Molde kommune. Dette vil sikre hensynet til lokaldemokratiet og ivareta hensynet til de omliggende kommunene. Denne henvendelsen er et tverrpolitisk initiativ tatt av kommunestyregruppa til Rødt Molde, som i denne saken støttes av Rødt Molde, SV Molde, Miljøpartiet de Grønne Molde og noen i arbeiderpartiet.

Det hviler et stort ansvar på hele det nye kommunestyret i Molde. De negative konsekvensene for næringsliv, innbyggere og naturen i nykommunen er potensiselt svært store. Det skulle vel bare mangle at vi ser på reguleringsplanen for Raudsand på nytt i Nye Molde kommunestyret? Hvordan kan alle partiene som har lovet motstand mot deponiplanene før valget – det vil si KrF, Sp, FrP, SV, Rødt og MDG – jobbe sammen videre for at dette realiseres? 

Rødt Molde: Ivar Aasgaard Røsand og Morten Walløe Tvedt

SV Molde: Kim Thoresen-Vestre og Anne-Merete Varhaugvik

Miljøpartiet de Grønne Molde: Knut Iversen Foseide

Nesset Arbeiderpartilag: Anders Torvik

--------

Vil du skrive i På tråden? Legg inn ditt korte innlegg her!

Vil du skrive leserinnlegg? Skriv inn ditt innlegg her!

Her finner du meningsstoffet i Nordvest debatt - Rbnetts nye meningsportal

Følg Nordvest Debatt på Facebook