LESERINNLEGG:

Veøykirka – Vår «Notre-Dame»

«De fleste tenker kanskje ikke så mye over gamle ting, kulturminner, i det daglige, men når de blir borte, slår viktigheten av dem inn over oss»

Veøykirka: Kirka er jevngammel med Notre Dame i Paris.  Foto: Brit Solli

Meninger

Brannen i den gotiske katedralen Notre-Dame i Paris har preget nyhetsbildet over hele verden i den «stille uke». Pariserne gråter åpenlyst på gaten. Milliardærer åpner sine velfylte pengebinger for å bidra til gjenoppbyggingen. President Macron lover at katedralen skal være gjenoppbygd i løpet av 5 år. Det viser seg at en bygning, en ting, betyr noe og gir mening, ikke bare for kirkegjengere i Paris, men for mennesker som kanskje aldri har satt sin fot i katedralen.

De fleste tenker kanskje ikke så mye over gamle ting, kulturminner, i det daglige, men når de blir borte, slår viktigheten av dem inn over oss. Vi innser at vi er en bitteliten del av lange historiske linjer. Den materialiteten en 850 år gammel kirke uttrykker blir et symbol på en menneskelig tilhørighet gjennom slekters gang, enten man er katolikk eller lutheraner, eller ikke religiøs i det hele tatt.

Notre-Dame (som betyr Vår Frues Kirke, altså viet Jesu mor Maria) ble påbegynt i 1163 og vestfasaden sto ferdig i 1250. Byggingen av steinkirka på Veøya begynte rundt 1140. Først ble koret i øst bygd, så ble det i et par generasjoner stopp i arbeidet, og kirka sto ferdig omkring år 1200. Vi vet ikke sikkert hvorfor byggingen stoppet opp, men tida rundt 1140 og fremover var urolig. Perioden kalles gjerne for «borgerkrigstiden». Det ble herjet mellom kjøpstedene, flokker med birkebeinere og baglere slåss om makten i riket. Denne rivaliseringen kan ha vanskeliggjort kirkebyggingen ut over 1100-tallet.

Kirka på Veøya er altså jevngammel med Notre-Dame, men den er bygget i romansk rundbuestil, ikke i den gotiske, høyreiste stilen med strebebuer og spisspilarer. Vår steinkirke er, selvfølgelig, sammenlignet med katedralen i Paris, en liten kirke. Veøykirka er viet til St. Peter og var fylkeskirke i det gamle Raumsdalafylket. Det var med sikkerhet to eldre kirker i kjøpstedet på Veøya, men disse var bygget av tre, trolig enkle stavkirker. I over 500 år var kirka på Veøya den eneste store bygning av stein i Romsdal. Når folk gikk inn i steinkirka, gikk de bort fra dagliglivets strev i små stuer, og inn i et ganske så annerledes høyreist, dunkelt og kjølig rom.

Da steinkirka sto ferdig omkring år 1200, var borgerkrigstiden i ferd med å ebbe ut, men ikke før i 1217 da Håkon Håkonsen ble tatt til konge, ble det noenlunde fred i riket. Kranglingen mellom Håkon og hans svigerfar, hertug Skule, fortsatte et par tiår til, men et endelig punktum for ufreden ble satt i 1240, da Skule ble drept.

Det finnes spor av en brann også i Veøykirka. Taket har en gang vært i full fyr, trolig i seinmiddelalderen på 1300-1400-tallet. Det står ingenting om denne brannen skriftlige kilder.

Om mennesker har poeten Tor Jonsson skrevet at «Nærast er du når du er borte…..». På samme vis kan det være med våre omgivelser, landskap og kulturmiljøer. Vi vet ikke helt hvor verdifullt det vi har er, før det er ugjenkallelig borte. Det er ikke elektrisitet knyttet til Veøykirka, så feil på et el-anlegg skal vi ikke være redde for. Men vandaler kan rasere 850 år med historie bare av vond vilje. Sommeren 2017 drev pøbler med metalldektorer og gravde ukontrollert der kjøpstedet en gang lå. Veøykirka kan stå i 1000 år til om vi bare vet å passe godt på kirka og øya den ligger på.

Kilde: Romsdalsmuseet Årbok 2008: Veøy Kirke

Professor Brit Solli, Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo

--------

Vil du skrive i På tråden? Legg inn ditt korte innlegg her!

Vil du skrive leserinnlegg? Skriv inn ditt innlegg her!

Her finner du meningsstoffet i Nordvest debatt - Rbnetts nye meningsportal

Følg Nordvest Debatt på Facebook