LEDER TIRSDAG 11. SEPTEMBER

Heiser gult flagg for landbruksnæringa

VIL HA VEKST: Ex-stortingspolitiker og bonde Leif Helge Kongshaug vil ha landbruket i Møre og Romsdal på offensiven igjen. – Vi er akterutseilt de siste ti års, sier han.   Foto: RICHARD NERGAARD

Et lyspunkt er at antall unge bønder mellom 30 og 39 år holder seg stabilt.

Meninger

Den erfarne Venstre-politikeren Leif Helge Kongshaug som var statssekretær da Lars Sponheim (V) var landbruksminister, heiser det gule varselflagget for landbruksnæringa i dette fylket. Kongshaug mener Møre og Romsdal har blitt akterutseilt som landbruksfylke, i den forstand at næringa ikke har fått tatt del i veksten mange andre fylker har opplevd de siste ti åra. Tallene bekrefter Kongshaug påstand om at produksjonen i landbruket i Møre og Romsdal ikke har fulgt utviklinga i andre deler av landet: Kyllingproduksjonen har gått ned, det har blitt færre melkekyr sjøl om den enkelte ku produserer mer melk. Mest alvorlig er det at 50.000 dekar dyrkbar jord ikke lenger brukes til grasproduksjon eller beitemark.

Jordbruk har gjennom generasjoner vært blant de viktigste næringene i Møre og Romsdal. Jordbruket har gjennomgått kraftige strukturendringer. Mange små bruk er avviklet, melkekvoter solgt, jord leid bort, solgt til andre formål eller tatt ut av produksjon. I løpet av fem år, fra 2012 til 2016, gikk tallet på sysselsatte personer i jordbruk, skogbruk og fiske ned med 882. Bøndene står fortsatt som én av bærebjelkene i næringslivet i Møre og Romsdal. Jordbruket og dyreholdet er med og sikrer livskraft i bygdene i hele fylket. Tar vi jordbruket for gitt?

Regjeringen har satt som mål at det skal produseres mer mat i Norge. Men det er ikke problemfritt når store lagre av svinekjøtt og sauekjøtt ligger på overskuddslager, mens det produseres for lite storfekjøtt. Leif Helge Kongshaug fortjener å bli lyttet til når han utfordrer alle ledd i forvaltningen, fra kommunene, til fylkeskommunen og fylkesmannen, til å støtte opp om bønder som vil satse på ei framtid i landbruket, for eksempel på storfekjøtt. Et lyspunkt er at antall unge bønder mellom 30 og 39 år holder seg stabilt, ifølge fylkesstatistikken. Innovasjon Norge har ordninger for å hjelpe unge bønder med finansiering, men inntrykket vårt er at beløpene som tilbuds i tilskudd for eksempel til bønder under 35 år som tar over familiegarden, blir for puslete. I altfor stor grad overlates landbruket til seg sjøl, med sine interne organisasjoner og problemstillinger. Sjøl om bonden er sjølstendig næringsdrivende, sakner vi næringsdebatt rundt om i kommunene og fylkestinget om hvordan landbruket kan utvikles.