Den årlige reguleringen er like om hjørnet.  Såvidt jeg har registrert i media ligger det an til et generelt tillegg på 2,8 % for yrkesaktive, mens  pensjonister som får en redusjon på 0,75 % og vil dermed få 2,05.

0,75 % høres ut som det betyr lite, men i løpet av 10 år er det blitt 7,5 % og da merkes forskjellen litt mer.

Jeg har lurt litt på hva som er begrunnelsen fra myndighetene for at jeg som pensjonist skal få en regulering som er lavere enn min yrkesaktive nabo. Jeg reiser riktignok for halv pris de få gangene jeg tar bybussen, men ellers er vel prisen på varer og tjenester stort sett den samme.

Nå er det jo stor forskjell på eldre, men mange må nok regne med økte kostnader til medisiner, tannbehandling, fysikalsk behandling osv. , stort sett det som skal til for å holde kroppen i form til å oppfylle myndighetenes ønske, at de skal bo hjemme så lenge som mulig for ikke å ligge samfunnet til byrde. Trenger de hjelp til å greie dette må de betale det selv.

Såvidt jeg vet ligger årsinntekten til en enslig minstepensjonist på ca kr. 176.000. 2,05 % økning gir kr 3608,-pr år, eller ca 300 kr pr måned. En yrkesaktiv med årslønn 500.000,- (som vel kan regnes som et gjennomsnitt) øker med 2,8 %, som gir 14.000,- pr år eller 1.167,- pr måned.

Ifølge forbundslederen i Pensjonistforbundet får Pensjonistene i 2018 nedgang i kjøpekraften for 3. år på rad.

Et annet forhold som ikke kan være tatt med i vurderingen er den yrkesaktives lønnsøkning. En nær bekjent av meg forteller meg at han i løpet av de siste 15 år gjennom sentrale og lokale lønnforhandlinger fått  lønnsopprykk på 10 lønnstrinn i Statens regulativ. Han opplyser videre at han har samme stilling og tittel nå som for 15 år siden, og arbeidsoppgavene er bare justert ubetydelig i samsvar med forandringer i samfunnet. Dette betyr at han har fått lønnsopprykk på nær 100.000,- samtidig med høyere årlig indeksjustering, og forskjellen ned til pensjonisten bare øker ennå mer. Jeg har aldri hørt om noen pensjonist som har fått lønnsopprykk.

Pensjonister er en betydelig velgergruppe, men de streiker ikke. Ved Stortingsvalgene sprer de stort sett sine stemmer på de samme partiene de er vant til å stemme på. Dette er politikerne klar over, gruppen er derfor ikke særlig interessant som velgerpotensiale, derfor er det heller ikke noen særlig grunn til å gjøre noen endringer.

Oddfinn Thue, Molde