Slagord som får slagside i Fræna

Forfatter Øystein Hauge mener at en må lete lenge for å finne verre slagord enn «mulegheitenes kommune». Også folk fra språkrådet er kritiske.
Fræna

Tidlig i fjor gjorde Øystein Hauge en skriftlig henvendelse til Fræna kommune for å gjøre oppmerksom på det han mener er et pinlig dårlig slagord. Bare sammenstillingen muleg/heitene får forfatteren til å rynke på nesa. – I den forbindelsen tok jeg også kontakt med språkrådet for å få en språkling kvalitetsvurdering derfra. De likte ikke det de fikk høre, sier Øystein Hauge til Romsdals Budstikke. Han håper at kommuneledelsen nå tygger på å kvitte seg med det han kaller en «språklig kastrat» og veldig tett opp til en «svadaformulering».

Overmodent.

– Det vil kanskje koste litt både økonomisk og prestisjemessig, for slagordet er jo allerede tatt i bruk på brevark, brosjyrer, konvolutter, internavis og andre områder der kommunen vil profilere seg. Men det får ikke hjelpe. Dette slagordet er overmodent for avlastning, mener Hauge. Som selv skriver bøkene sine på nynorsk. – Blant våre over ni tusen fræninger er det vel knapt ei sjel som bruker ordet «mulegheitene». Og så har du selve begrepet. Hver eneste kommune har vel en eller annen mulighet knyttet til seg. Det blir etter min mening et altfor defensivt slagord å slå rundt seg med! Hauge ønsker heller at kommunen hoster opp et nytt slagord, som «får utflytta fræninger i Oslo og Trondheim til å gråte en skvett og ønske seg tilbake på dagen».

Folket bør bestemme.

– Finner vi ikke et skikkelig slagord er det bedre å ikke ha et i det hele tatt. Selv har jeg absolutt noen tanker om hva som kan være et bra slagord, men en slik prosess bør starte hos dem som bor i kommunen, og ikke hos en ufordragelig besserwisser som meg, humrer Øystein Hauge. Voldingen Einar Smørdal er daglig leder i Nynorsk språkråd, som av alle steder er lokalisert på Romerike. Han synes at Fræna har et svært dårlig slagord nynorskspråklig sett. – «Mulegheitenes kommune» er en bastard, altså. Det høres ut som om man prøver å få bokmål til å bli nynorsk på direkten. Her burde heller kommunen prøve seg på ei omskriving, mener Smørdal. Daniel Ims er rådgiver i Språkrådet i Oslo. Om ordet «mulegheitenes» sier han at genitiv s kanskje er det som er mest på kant med nynorsknormalen. Men det er ikke direkte «ulovlig» å skrive mulegheit, selv om moglegheit er det vanlige på nynorsk.

Mer typisk.

– Som en nynorsk-kommune må de gjerne finne noe som er mer typisk nynorsk eller mer typisk den lokale dialekten. «Her er det mogleg» er mer korrekt nynorsk, sier Daniel Ims. Nå kan det være en «mulegheit» for at Fræna sitt slagord kan bli endret. Ordfører og nynorskmann Kjell Lode (KrF) sier det kan være aktuelt å revurdere slagordet. Fræna-ordføreren har imidlertid kritikken med svært godt humør. – Slagordet vårt er en språklig uhyrlighet, for å si det på godt bokmål. Det er jeg ikke redd for å si. Intensjonen er å vise at kommunen ønsker å legge til rette, men mulegheitenes er ikke noe godt nynorsk ord. Dessuten er det mulig at vi har lagt lista litt for høyt når vi profilerer oss på den måten. Det kan fort bli brukt mot oss også, konstaterer Kjell Lode. Se flere nyheter fra Fræna

Romsdals Budstikke ønsker en åpen og saklig debatt. Alle innlegg blir kontrollert etter publisering. Vi forbeholder oss retten til å forkorte, redigere og fjerne innlegg.

Fræna