Romsdals Budstikkes historie 1966-2006

Det akutte behovet for å gjøre noe med trykkvaliteten ble løst da Harstad Tidendes presse ble kjøpt i 1967. Problemene med eierskapet og manglende kapital fikk sin løsning da A/S Avisfinans ble stiftet i april 1967.
Om Romsdals Budstikke

Selskapet fikk kjøpe aksjene til Per Nøsen og Ruth Kildal, omkring 50 prosent, og så mye av Birger Kildals aksjer at en aksjemajoritet på 51 prosent var sikret. De øvrige eierne var da Birger Kildal og Thor Melsæter. Initiativet til dannelsen av Avisfinans kom fra sentrale folk innen Handelsstandsforeningen i Molde, med Karl Røsok, Erling Lønseth og advokat Wold i spissen. Parallelt med aktiviteten blant initiativtakerne til A/S Avisfinans hadde formann i Molde Venstre, Ole B. Høstmark, uten hell prøvd å påvirke Venstre på sentralt hold til å gjøre noe. Resultatet ble at Avisfinans inviterte Høstmark til å bli styreformann. Dermed ble det også satt en effektiv stopper for de sterke ryktene om at de nye eierne ville gjøre Budstikka til Høyre-avis. Ole B. Høstmark har vært styreformann gjennom alle de 25 årene siden da.

Samtidig med omorganiseringen på eiersiden kom det også friskt blod inn i den redaksjonelle ledelsen. Først ute var Thor Bjarne Bore som var redaktør fra 1966 til 1970. Med han kom en ny tone inn i avisa. Lokalnyhetene ble mye sterkere prioritert foran nasjonalt og internasjonalt stoff og Romsdals Budstikke begynte utviklingen mot å bli en moderne lokalavis. Denne prosessen ble ført videre og ytterligere forsterket under Øyvin Norborg, redaktør fra 1970 til 1983. Under hans 14-årige regime ble en aktiv, pågående og frisk journalistisk stil kjennemerket på Budstikka, og han gikk ikke av vegen for provoserende utspill på lederplass.

Etter EF-avstemmingen og splittelsen av Venstre i 1972 ble det spørsmål om hva som skulle skje med Romsdals Budstikkes tilknytning til partiet Venstre. Det endte med at Romsdals Budstikke framsto med ny formålsparagraf. Etter 90 år som Venstre-avis, skulle Romsdals Budstikke fra nå av være en «uavhengig borgerlig avis med vekt på de liberale tradisjoner». Den nye formålsparagrafen ble vedtatt 7. februar 1973.

11. juni 1974 framsto Romsdals Budstikke i ny drakt som tabloidavis trykt i offset. Samtidig var dette starten på et oppsiktsvekkende avissamarbeid med Adresseavisen i Trondheim der det ble tatt i bruk avansert datateknikk for oversending av redaksjonelt stoff og annonser. Samarbeidet varte fram til 1980. Da tok Romsdals Budstikke i bruk nytt trykkeri og teknisk avdeling i Årødalen.

Opplagsmessig har Romsdals Budstikke gjennomgått en rivende utvikling fra midten av 1960-åra og fram til i dag. En stund var det usikkert om Romsdals Budstikke eller Romsdals Folkeblad skulle vinne konkurransen om å være størst i Molde og Romsdal, men fra midten av 70-tallet var det ingen tvil om hvilken avis som var nr. 1-avis for regionen. Utover i åttiåra pekte opplagspila bratt oppover. Fra et opplag på vel 10 000 i 1979 steg det til 15 785 i 1987. Det året gikk konkurrenten Romsdal Folkeblad inn, og i 1988 hadde opplaget gjort et kjempesprang til 18 219. Siden da har opplaget steget jevnt og rolig. Det siste offisielle tallet viser et opplag på 18 898 for 2000.

I siste halvdel av åttiåra skjedde store endringer på eiersiden for Romsdals Budstikke. I 1987 kom Dagbladet inn som eier med en aksjeandel på vel 44 prosent. Høsten 1989 var det stor uro omkring eiersituasjonen i Romsdals Budstikke. A-pressen viste interesse for å overta, og dermed gjøre Romsdals Budstikke til Arbeiderparti-avis. Dette ble avverget, og i slutten av oktober ble det kjent at A/S Avisfinans hadde vedtatt å fusjonere med Dagbladet A/S. Dermed sto Dagbladet med kontrollen over 99 prosent av aksjene i Romsdals Budstikke.

Men det tok ikke lang tid før det ble ny uro omkring Romsdals Budstikke. Dagbladet hadde lagt om sin strategi, og ønsker nå å selge Romsdals Budstikke. Igjen var A-pressen sterkt inne i bildet, men heller ikke denne gangen lyktes det for A-pressen. I september 1991 kom avklaringen da Orkla Communications gikk inn som eier i Romsdals Budstikke A/S med 99 prosent av aksjene. Romsdals Budstikke A/S omfatter foruten Romsdals Budstikke også avisene Åndalsnes Avis og Driva.

Høsten 2006 ble Orkla Media solgt til britiske Mecom, og fikk navnet endret til Edda Media.

Ved inngangen til et nytt tusenår hadde Romsdals Budstikke 73 ansatte. Redaksjon, teknisk avdeling, annonseavdeling og forretningsavdeling har siden desember 1988 hatt tilhold i sitt eget moderne avishus i Romsdalsgata. Romsdals Budstikke har avdelingskontor på Åndalsnes og Vestnes.Trykkeri og pakkeri hadde siden 1980 hatt tilhold i eget bygg i Årødalen. I 2001 ble trykkeri og pakkeri overtatt av Orkla Trykk, og våren 2006 flyttet trykkingen til et nytt anlegg i Breivika i Ålesund. Dette førte til at avisa kunne utvide sidetallet og trykke farger på alle sider.

I februar 2007 la Romsdals Budstikke ned sin annonseproduksjon. I dag kjøper avisa slike tjenester hos Edda Annonseproduksjon Vestnes.

RB på internett
I 2000 gikk Romsdals Budstikke på internett, og det første året hadde nettavisa opp mot 100.000 sideoppslag hver uke. I 2006 fikk nettutgaven nytt navn: rbnett, og Øyvind Brunvoll ble ansatt som mediehusets første nettredaktør. Rbnett satset også for første gang på web-tv, og nettstedet har hatt en kraftig vekst. I dag (januar 2008) ligger tallene på over 2 millioner sidevisninger pr mnd og ca 140.000 unike brukere pr mnd.

Mediehusets radiokanal
Etter at radiokanalen 1FM har vært datterselskap av Romsdals Budstikke AS noen år, ble kanalen en del av Romsdals Budstikke fra nyttår 2008. Kanalen har tre redaksjonelle medarbeidere.

Romsdals Budstikke ønsker en åpen og saklig debatt. Alle innlegg blir kontrollert etter publisering. Vi forbeholder oss retten til å forkorte, redigere og fjerne innlegg.

Om Romsdals Budstikke