Romsdals Budstikkes historie 1882-1906

Høyreregimet i Romsdals Budstikke varte bare ett år. I 1882 henvendte eieren seg igjen til Schneider, og han blir nå redaktør for andre gang. I mellomtiden hadde Reinhold Ziegler vært redaktør fra 30. juni 1881 til høsten 1882 (Parelius 1954). Med Schneider får Romsdals Budstikke for første gang en redaktør som framstår med fullt navn i spaltene.
Om Romsdals Budstikke

Alle tidligere redaktører var anonyme, og det er derfor knyttet atskillig usikkerhet til hvem som var redaktør i tidsrommet 1843 til 1882. Redaktøren blir fra nå av også betalt for jobben, en ordning som ble innført da Kristoffer Kristoffersen ble redaktør i 1878. Før det var det bare redaktør Horn som hadde fått lønn for redaktørvervet. Med dette redaktørskiftet var Venstre-kursen lagt for lang tid framover for Romsdals Budstikke. Først i 1973 ble Romsdals Budstikke løsrevet fra partiet Venstre, og ble «borgerlig uavhengig».

Schneiders medarbeidere i Budstikkas redaksjon i denne tiden var cand. mag. John Kristian Kleven og cand. jur. A. Grindeland. Høsten 1883 måtte Schneider fratre redaksjonen på grunn av sjukdom, og fra januar 1884 ble Kleven redaktør. Grindeland flyttet fra byen, og ble senere redaktør i Fædrelandsvennen i Kristiansand. Abonnementstallet hadde nå kommet opp i 300, og dessuten ble det «ved et Par Velynderes Hjelp» spredt omkring 50 gratiseksemplarer.

1884 er et begivenhetsrikt år i norsk historie. Høyreregjeringen Selmer blir dømt i Riksrett, og Venstres Johan Sverdrup danner regjering. Den harde politiske striden mellom Høyre og Venstre foregikk også i Molde og Romsdal, og reaksjonene var sterke fra de konservative da nyheten om riksretten kom. Det fortelles blant annet at sogneprest Krogh på Vestnes heiste flagget på halv stang for å markere hva han følte. Riksrettstriden preget også de redaksjonelle artiklene i Romsdals Budstikke, og under Schneider og Kleven var det ingen tvil om at Budstikka var Venstres avis. Dette førte til at de konservative så seg om etter alternativer, og sommeren 1884 fikk Budstikka for første gang en konkurrent i Molde. De konservative (Grunnlovsforeningen) startet Molde Blad, en avis som gikk fram til 1887.

Også innad i Romsdals Budstikke ble 1884 et viktig år. Bokhandler R.A. Olsen gikk konkurs, og Venstre-folk gikk nå sammen for å sikre Romsdals Budstikke. 1. november 1884 står følgende annonse i avisa: Mærk! At Boghandler R.A. Olsens Bogtrykker samt «Romsdals Budstikke» er kjøbt og fra 1.ste November overtaget af undertegnede meddeles herved. Expeditionen er i Trykkeriet. «Romsdals Budstikkes Interessentskab» ved Telegrafbestyrer O. Berg. Forretningsfører.

En av de som gikk inn i «Interessentskabet» var cand. philos. Lars Nøsen. Han kjøpte en tredel av aksjene. Da Kleven sluttet som redaktør sommeren 1885 for å begynne som adjunkt i Arendal, overtok Lars Nøsen både som redaktør og regnskapsfører i Romsdals Budstikke. Fra da av begynner Nøsen-perioden i avisa, og den skulle vare helt til 1934. Ingen annen person har som Nøsen satt sitt preg på Romsdals Budstikke over et så langt tidsrom, men i løpet av de 49 årene rakk han mye mer enn bare å være redaktør. I tidsrommet 1902 til 1917 var han telegrafbestyrer i Molde, og et helt år (1912) bosatte han seg i Oslo for å drive lobbyvirksomhet i striden om linjevalg i jernbanesaken. Nøsen, som etter Hans Thiis Møllers død også var formann i Jernbanenemnda for Molde og Romsdal, gikk inn for Sunndalalternativet og forlengelse til Molde via Eidsvåg. Han var også aktiv Venstre-politiker, og ordfører i Molde fra 1900 til 1902.

I 1890 ble Romsdals Budstikkes Interessentskab oppløst, og de neste fem årene sto Schneider som eneeier av Romsdals Budstikke. Deretter solgte Schneider avis og trykkeri til Nøsen, og fra 1. januar 1896 var han eneeier.

Romsdals Budstikke ønsker en åpen og saklig debatt. Alle innlegg blir kontrollert etter publisering. Vi forbeholder oss retten til å forkorte, redigere og fjerne innlegg.

Om Romsdals Budstikke