Når villmannen våkner

Les anmeldelsen av konserten med Trondheim Jazzorkester og Kristoffer Lo.

Villmann Kristoffer Lo sang «Savages» da bestillingsverket hans ble framført sammen med Trondheim Jazorkester. Og til tider var det det han så ut som.  Foto: Hogne Bø Pettersen

5

Trondheim Jazzorkester / Kristoffer Lo

  • Ingrid Helene Håvik (vokal)
  • Kari Eskild Havenstrøm (vokal)
  • Ola Kvernberg (fiolin)
  • Eivind Lønning (trompet)
  • Erik Johannessen (trombone)
  • Kristoffer Lo (tuba)
  • Mette Rasmussen (altsaksofon)
  • Andre Roligheten (tenorsaksofon, bassklarinett)
  • Eirik Hegdal (saksofoner)
  • Petter Vågan (gitar)
  • Gard Nilssen (trommer)
  • Tor Breivik (lyddesign)
  • Pekka Stokke (lysdesign)

Teatret Vårt (Plassen)

450

Moldejazz

«Savages! You win!» proklamerte Kristoffer Lo og medmusikerne hans høylydt og flerstemt da resultatet av jazzstipendet Lo vant i 2013 ble presentert på Teatret Vårt tirsdag kveld.

Trondheim Jazzorkester må vel sies å ha blitt en institusjon i Musikk-Norge nå, og nesten som husband å regne på Moldejazz.

Lo, har også gjort seg bemerket, ikke minst i bandet Highasakite som gjør furore på festivaler i Norge for tida. De spiller på Moldejazz lørdag, og i kveld hadde han med seg bandkollega Ingrid Helene Håvik.

Det hele begynte rolig og vakkert, men ikke akkurat stille. Scena var dandert med slør, som delvis skjulte en del av musikerne, og lyssettingen og det intense røykteppet skapte et visuelt inntrykk som forsterket det vi opplevde musikalsk.

Lo utnyttet orkesteret til det fulle. Dette var ingen egotrip. Tvert imot satte han seg flere ganger ned og nesten mediterte, mens orkesteret fikk gjøre sitt. Eller så reiste han seg og dirigerte på en måte som ville fått Mariss Jansons til å gnisse tenner av misunnelse.

Dette er musikk som er veldig, langt fra tradjazz og storband. Noen vil kanskje stille spørsmål om det er jazz, mens andre vil rope at med all improvisasjonen som er innenfor rammene av verket til Lo, så er det jazz. Og dermed basta!

Lo sjøl sang, spilte trompet, tuba, gitar og behandlet gjerne lydene av dette via elektronikk som lå ved føttene hans.

Det var til tider så musikken drønnet, der saksofonenes ul og pip la seg langs scenekanten, sammen med røyken, mens perkusjonisten dundret løs, enten på trommer eller andre metalliske gjenstander som laget lyd.

Og jammen dro ikke gitaris Petter Vågan fram en bue, og dro en Jimmy Page med å traktere gitaren som fiolin, uten at Ola Kvernberg så ut til å miste motet. Han var for øvrig i bakgrunnen hele showet, men han hørtes.

Det var et godt gjennomarbeidet stykke musikk vi fikk presentert. Likevel føler jeg at det var vel trygt. Det ble ikke presentert noe revolusjonerende, og jeg synes Lo kunne dratt strikken enda lenger.

Men det er flisespikking. Og ekstranummeret i form av en helt straight ballade, hvor vokalistene byttet på å synge, var det en passende avslutning.

«Savages! You win!» Lo sjøl var som en villmann i deler av showet. Og han vant!