– Jeg er veldig spent på sommeren. Jeg skal gjøre noen store spot og ting som blir helt nytt for meg. På mange av festivalene skal jeg med et slags band. Og Øya, ja, det blir jo den største sceneproduksjonen jeg har hatt, sier Cezinando på telefon fra en glovarm hovedstad.

Skrev Skam-låta på halvannen time

Hett ble også året 2017 for den 22 år gamle artisten, som med headliner-jobben på Øya vender tilbake til stedet han bodde i ungdomsårene – nemlig Tøyen. Med den følsomme låta «Håper du har plass» sang stemmen hans seg inn under huden til både unge og litt eldre over hele landet. Kanskje var det årets fineste låt. Så ble den brukt i en SKAM-episode. Da tok det fullstendig av.

– Det stemmer det, at Skam dro den til nye høyder. Men den hadde solgt til dobbel platina før det, sier Cezinando, som også ble Spelemannsnominert (han vant to av fire) og fikk Årets Låt av P3Gull for samme låt.

– Hva er det ved den låta, egentlig, som gjør at den smyger seg inn i hjertet til folk?

– Hadde jeg visst det konkret, ville jeg laget ti til. Jeg skrev den faktisk i studio, med Ole Torjus (Hofvind) som produsent. Jeg brukte kanskje en time, halvannen. Og la på vokalen samme dag. Men produksjonen tok lang tid. Slik er det ofte, forklarer Cezinando, som foretrekker å ikke utbrodere hva låtene handler om.

– Jeg slipper å beskrive det selv. Jeg bare lager det, så får andre analysere det.

– Du blir ofte beskrevet som modig, som tør å være så åpen. Er du det?

– Jeg vet ikke, egentlig. Jeg lager musikk, og tenker ikke så mye på det. Men jeg kan skjønne at folk synes det. Det er jo visse normer som gjelder, som gjør at det kan være vanskelig å være sårbar.

Liker heismusikk-jazz

Der det blir snakk om Cezinando, blir det ofte snakk om sjanger. Allerede da han 16 år debuterte han som talentfull rapper med EP-en Cez 4 Prez. Og selv om musikken har utviklet seg i en mer melodisiøs og pop-ete retning, tekstene har modnet betraktelig, og Cezinando på alle måter går sin egen veg, kaller han seg fortsatt rapper.

– Det er jo der sjangeren er i dag. Se bare på Karpe Diem, som selger ut Spektrum tre ganger, sier han.

– Hva med jazz, har du et forhold til det?

– Ja, litt, men det er ikke det jeg har hørt mest på. Jeg er glad i sånn heismusikk-jazz, som Michael Franks. Ellers er det klart at det er et fellesskap mellom hip-hop og jazz. De historiske linjene er åpenbare. Og det er to relativt frie sjangre.

– Hva forbinder du med Molde?

– Jeg tror jeg har vært der, med OnklP og de fjerne slektningene. Og det ligger ikke så langt fra Ålesund. Det er mest det ... jo, og så er Solskjær fotballtrener!

Fra ballett til hip hop

Navnet Cezinando er portugisisk, i likhet med hans far. I 6-7 årsalderen begynte moren å sende ham til besteforeldrene i Portugal, som ikke snakket et ord engelsk. Da lærte han seg portugisisk fort.​ Men det er ikke sånn at han kunne rappet på portugisisk. Men så var det heller ikke musikk han drev med da han vokste opp. Det var klassisk ballett. Og han var skuespiller, blant annet i filmen om Karsten og Petra.

– Hva har du lært av dansen?

– Disiplinen kommer godt med. Samt at jeg vet hvordan jeg skal bevege meg på en scene. Så det er nok kunsten å framføre jeg har tatt mest med meg av videre. Hvorfor jeg slutta? Jeg hadde mer lyst til å lage musikk. Så i stedet for å gjøre to ting sånn halvveis, måtte jeg velge. Så da dro jeg bare fra operaen, i 9. klasse.

– Du har tidligere fortalt at du holdt på å droppe ut av videregående?

– Ja. Jeg var veldig nære i å drite i det. Men plutselig var jeg gjennom, og det er jeg veldig glad for i dag. Men det var ikke lett. Jeg synes skolen var kjedelig, og jeg sleit med motivasjonen. Jeg mente det var bedre ting å bruke tida på. Som å få i gang musikkarrieren.

– Tenker du over at du nok er et forbilde for mange unge?

– Jeg har ikke tenkt så mye på det. Jeg har jo selv vokst opp foran øynene på folk. Jeg har mer en nok med å passe på meg selv. Selv om jeg anerkjenner at det er noen kids der ute som kanskje ser opp til meg, kan jeg ikke forme livet etter det. Men jeg vet jeg er et bra menneske. Det er godt nok for meg.

Byplanlegging og Jon Fosse

Etter seks år i en tøff bransje, har Cezinando lært at man kommer veldig langt med ydmykhet, ved å ikke ta til seg dritt eller forvente at folk skal gjøre noe for en.

– Hvordan ser framtida ut?

– Jeg tenker ikke så mye på framtida. Den finnes ikke. Jeg tenker bare at jeg vil gjøre det beste ut av kortene jeg har fått utdelt, sier Cezinando, og legger til:

– Jeg har mer på hjertet. Og jeg skriver. Det er noe som nærmer seg poesi. Kanskje får jeg det utgitt en eller annen gang.

– Hvis du ikke hadde holdt på med musikk, hva ville du gjort da..?

– Jeg ville vært byplanlegger. Jeg vet ikke om det finnes en utdanning for det, men jeg har noen gode idéer til hvordan man kan gjøre byer bedre.

– Hva har du på spillelista di akkurat nå?

– Jeg hører ikke så mye på musikk. Jeg leser. Akkurat nå er det Jon Fosse og teaterstykke 4. Og så debuten til Zeshan Shakar, Tante Ulrikkes veg. Den kan jeg virkelig anbefale, sier Cezinando.

Og understreker at han gleder seg til å komme til Molde. Og dele scene med Amanda Delara og Fieh, som han kjenner godt fra før.

– Det er rå damer, det...! Så nå håper jeg folk vil ta meg godt i mot.

KONSERTEN STARTET PÅ ROMSDALSMUSEET TORSDAG FRA KL. 18.00

Fieh opptrer først - hun går på scenen kl. 18. Deretter kommer Amanda Delara, mens Cezinando avslutter trippelkonserten. Han går trolig på scenen en gang etter klokka 20.30.

(Denne saken ble først publisert 21. juni)

Cezinando ankommer Spellemannprisen 2017 på Oslo konserthus søndag. Foto: NTB scanpix