Ordet «fantastisk» ble også benyttet av selveste Silje etter det som for henne – og fortsatt med hennes ord – var et varmt møte med dagen og morgenfuglene. De ble morgendusjet med harmonier og en klokkeklar vokal som hensatte det over 1000 personer store publikummet i en lett morgentranse. Denne dagen vil limes inn i minneboka, kan hende.

Minner strømmer på

- Det er første gang jeg er her på denne scena, ja. Og så mye folk da. Fyller meg med varme!  Stas å bli invitert hit, og jeg har rike minner med meg fra Molde og mitt første ekstasemøte med folk og musikere her, sier morgenfriske Silje.

- Jeg var jo ikke mer enn 17 år, og det å synge «forbudt» på et voksent sted, og så dagen etter lese Randi Hultins rosende ord, det var jo utrolig. Og kanskje de øyeblikkene i Molde den gang var det som skulle ta meg videre ut i jazzverden og på de utroligste steder, og til og med som nummer én i Japan. Jeg ble kalt Celia, og toppet foran «George Mikeru».

Break of day

Silje Nergaard kunne sin «liturgi» og startet stille med det som er blitt selve morgenhyhmnen for Molde; Break of Day in Molde av Carla Bley/Karin Korg. Og med en sup kaffe og en og annen vaffel innabords – hyggelig sponset av Istad Kraft – bredte det seg en tilstand av lunhet i Reknesparken. Jazzvokalisten med sin instrumentaltrio Andreas Ulvo (keyboard), Audun Erlien (bass) og Wetle Holte (trommer) lokket fram stemninger fra italienske badestrender via sin kokosnøttselgerhyllest Cocco Bello og fra andre verdenshjørner, og Nergaards jazzpop-CV inneholder mange «hits». Som dukket opp.

Grå værguders tap

I Reknesparken fylte hun den gode timen med mange av sine storselgere, pluss noen nye. Selv med låter om regn, elver, tidevann, kokosmelk og havets bølger turte ikke værgudene annet enn å holde sitt på det tørre.

Moldejazz – Været: 1-0 og hjemmeseier!

Etter konserten sto folk klar og ville ha CD, men konklusjonen må være at det var viktigere å «se det» live, konkluderte journalisten og vokalisten samstemt.

Randi Hultins datter

En av de som ville treffe Silje Nergaard var Randi Hultins datter Vivi-Ann.

- Dette møtet med deg her betyr mye for meg. Min mor Randi hadde jo et spesielt forhold til deg, og du dedikerte jo en utgivelse til henne. Men dette var i 2000, og hun lå på sitt siste. Hun fikk jo vite om Siljes utgivelse, men dessverre døde hun to dager før den kom ut.

- Ja, hun betydde noe helt spesielt for meg, og da jeg var frilansjournalist her for Hamar Arbeiderblad og skulle skrive om Miles Davis fikk jeg møte ham. Men ble stiv av skrekk da han pekte på meg…og da reddet Randi meg. Hun skrev faktisk saken for meg, innrømmer Silje Nergaard, som valgte å synge i stedet for å skrive om jazz.

Som sto opp med solen og skinte i Reknesparken fredag.