- Alle mennesker er annerledes

Lørdag får Marte W. Goksøyr Bjørnsonprisen. I dette intervjuet sier hun sin hjertens mening om folks fordommer, diskriminering og hva hun synes om "den sleipe slangen" Jens Stoltenberg.
Bjørnson-festivalen

1.Gratulerer med Bjørnsonprisen 2011. Hvordan reagerte du da du fikk prisen? Og hva vil du bruke pengene til?

– Jeg ble overrasket og veldig stolt av meg selv. Pengene vil jeg bruke på alle prosjektene som jeg har nå. Og de kan jo bli flere. Jeg jobber med en bok som skal bli ferdig over jul. Det er en selvbiografi. Og så får jeg råd til å dra på flere Ole Ivars-konserter. Og jeg har lyst til å ta privattimer i tango!

2. Du deler prisen med barnelege Ola Didrik Saugstad. Begge får prisen fordi dere kjemper for livets rett. Hva betyr det for deg?

– Å få pris for å kjempe for livets rett er veldig stort. Det har aldri skjedd før.

3. Når skjønte du var annerledes enn andre barn?

– Jeg skjønner spørsmålet. Men egentligsynes jeg at alle er annerledes. Det er faktisk mitt motto!

4. I dokumentaren Bare Marte intervjuer du dine foreldre om hva de følte da de skjønte du hadde Downs syndrom. Hva svarte de? Hva har foreldrene dine betydd for deg gjennom oppveksten?

– De var litt redde da jeg ble født. For de visste ikke hva Downs syndrom var. Men det gikk over når de ble bedre kjent med meg. Pappa fortalte at han så mødre dra lykkelige hjem fra sjukehuset med sine barn. Og at han tenkte: Slik blir det ikke for oss. Han har også tenkt på hvordan jeg ville vært uten Downs. Men så fant han ut at da hadde jeg jo ikke vært Marte. Det er takket være mamma jeg lever. Jeg var dødssjuk da jeg var baby. Hun har alltid hjulpet meg. Og vært opptatt av alt jeg kan. Begge to betyr veldig mye for meg.

5. Kan du forklare hva Downs syndrom egentlig er og hvordan det er å leve med?

– Downs syndrom betyr at du har et ekstra kromosom. Ellers er jeg akkurat som et vanlig menneske. Jeg skulle gjerne tatt vekk det ekstra kromosomet. Men det går ikke. Jeg har selv spurt legen om det. Av og til kan det være tungt. Fordi folk sårer meg og jeg ikke får den utdanningen jeg trenger eller jobben jeg vil ha.

6. Du har selv møtt opp på Stortinget iført t-skjorte med påskriften «Utrydningstruet». Stadig flere gravide som får påvist Downs syndrom hos fosteret velger å fjerne det. Hva synes du om det?

– Jeg synes det er fælt. Alle har rett til å leve. Et foster har rett til å bli født. Jeg har et godt liv selv om jeg har Downs. Med familie og venner. Å ha et godt liv betyr å være glade i hverandre.

7. Du har spilt i to teaterstykker, Askepott og Folk og Røvere. Drømmen din er å bli skuespiller – hvorfor det?

– Jeg drømmer ikke om å bli skuespiller. Jeg er skuespiller. Det er jobben min. Når jeg spiller kan jeg glede andre. Jeg nyter hvert sekund av det. Faktisk lager jeg en egen oppsetning nå. Foreløpig har jeg bare laget rammeverket, men det handler om å ha Downs syndrom i et samfunn som ekskluderer folk. Jeg tar det helt tilbake til John Langdon-Down, han som først beskrev Downs. Jeg vet ikke hvor det vil bli vist ennå, men jeg håper på Nationaltheatret.

8. På hvilke måter opplever du å bli diskriminert? Og hvordan føles det? Hvordan ønsker du å bli behandlet?

– På flere måter. Når folk skåner meg og beskytter meg, det er en slags diskriminering. Eller når noen snakker barnslig til meg som om jeg er et barn. Jeg prøver å overse det, jeg gidder ikke å la meg bli diskriminert. Men av og til kan jeg bli lei meg. Jeg vil bli behandlet som et menneske.

9. Du har også møtt statsminister Jens Stoltenberg. Hvordan var det? Hva ville du gjort hvis du var han for å skape et mer inkluderende Norge?

– Han svarte ikke ordentlig på spørsmålene mine. Du vet sånn som regjeringsfolk snakker... han er jo hyggelig, men jeg liker han ikke. Han er en sleip slange som unngår ekle situasjoner. Han tør ikke si sannheten. Hadde jeg vært statsminister hadde jeg i det minste vært ærlig.

10. Har samfunnet blitt bedre siden du satte søkelys på diskriminering av folk med Downs? Er det verdt å kjempe..?

– Jeg vet ikke om det er blitt bedre. Familie og venner sier det er bra det jeg gjør. Ja, det er verdt det. Hvis ikke jeg gjør det, skjer det jo ikke noe!