Stemning på flere strenger

Engasjert og opplagt fra "Kongen av gitarmelankoli". Men én ting savnes.

Duo: Thomas Dybdahls gitar og Ola Kvernbergs fele skapte flere fine duetter på Romsdalsmuseet.  Foto: Erik Birkeland

4

«Thomas Dybdahl»

Thomas Dybdahl (gitar og vokal), Ola Kvernberg (fiolin), Eirik Lye (bass), Øyvind Jakobsen (trommer), Sebastian Waldejer (gitar og tangenter) og Ådne Sæverud (orgel).

Romsdalsmuseet

4 823

Kultur

Idyllen lå an til å bli perfekt før Thomas Dybdahl entret scena på museet kl. 17 onsdag, som førstemann ut i trippelkonserten. Mildt, tørt, og folk som satt rundt om på grønne plener under bjørketrærne.

En entusiastisk konsertvert Ane Dahl Torp bidro til stigende stemning. Hun introduserte artisten som har fått tilnavnet «Kongen av lavmælt gitarmelankoli». Eller med artistens egne ord: «Trist mann med kassegitar»

Stemningsfull intro

Det hele åpnet da også vakkert og melankolsk med «Still My Body Aches» fra Spellemannvinnende «Science», i duoversjon med Dybdahls gitar og sakte, velplasserte strøk fra Ola Kvernbergs fele. Sammen med ektefølt tekstformidling fra den 35-årige siddisen, var dette et enkelt, men stemningsfullt arrangement.

Den mest kjente låta fra siste album, «Love is Here to Stay» med full besetning, jekket opp energien flere hakk, før den melankolske og mer anonyme «The World is My Oyster». Den handler om verden som er for mye å svelge, og passet greit til de første tårene av noen regndråper.

I dusjen

Så ble det verre – med regnet altså. Under den mer fengende «Man On a Wire» fra siste album, tetnet det til, og resten av settet sto vi «i dusjen». Likevel – hver gang sangeren bekymret spurte om det gikk bra, fikk han høylydte og entusiastiske «ja» til svar.

Etter «A Love Story» ble publikum invitert til å reise seg for bedre å holde varmen. Og i påfølgende «My Little Friend» – tilegnet hans lille sønn – fikk han oss med på å synge noen strofer. Det skal ikke mer til for å få litt varme i seg.

Overraskelse

En nedstrippet versjon av «You» med en stemningsfull felesolo ga fin variasjon før publikum fikk kveldens lille overraskelse, en prøveversjon av en helt ny låt. «Under the Wheel» låt riktig bra, i den grad man yter en sang rettferdighet ved vurdering etter én «høring».

«But We Did» er en liten perle om de mange livskamper man i ettertid forundres over å ha kommet seg igjennom – But We Did. «Easy Tiger», «Cecilia», «New York City»-låta, og – til publikums tilfredshet – «From Grace» fra debutplata, avsluttet et solid sett der Dybdahl, band og gjestemusiker Kvernberg framsto opplagte og engasjerte.

Som vanlig de siste årene, fungerte lyden også godt, og lot oss i stor grad skjelne de ulike instrumentene og Dybdahls vokal. 

Innvending

Jeg har likevel en innvending som går på klangbildet. Kvernberg bidro som nevnt til fine variasjoner, de rene duettene likeså. Men generelt var det for mange av låtene som låt for likt.

Utgangspunktet er da en artist som med sine egne seks studioutgivelser og med The National Bank nettopp har evnet å skape rikere klangbilder enn vanlig i popverden. Et for øvrig godt gjennomført sett hadde vunnet seg på å utnytte instrumentene mer variert.

Konserten mandag var del av Dybdahls norgesturné der neste stopp er Arendal neste uke.