10 måneder på ei øde øy

De fant hagebruket på Gåsøya tilfeldig på ei nettside, solgte alt og flyttet til Nordhaug på Gåsøya.
Kultur

I ti måneder har de bodd på Nordhaug. De synes det er viktig med opplevelser i livet. De har gjort ting som er litt utenom det vanlige og som er litt annerledes. Men for landkrabber er ikke Gåsøya noe blivende sted når vinterstormene kommer feiende inn fra havet.

- Vi hadde lyst å prøve noe nytt og annerledes, forteller Marianne Mikkelsen og Dag Terje Kavlie. Begge hadde arbeid som krevde mye tid og krefter, og innså at det ikke var sånn de ville leve.

Tilfeldig

- Vi så oss nødt til å se etter et nytt sted å bo. Det startet med søk på internett. Et hagebruk på Gåsøya dukket tilfeldig opp på ei nettside. Vi tok kontakt med utleier.

- Vi likte tanken på å prøve å bo på ei øy ute i havgapet. Ei periode med et enklere og roligere liv, og muligheten til å være mest mulig selvforsynt med mat. Vi valgte Gåsøya, uten at vi egentlig kunne forestille oss hva det innebar. Vi kjente ingen i området, hadde aldri vært der. Ingen av oss var spesielt sjøvant, forteller de. Derfor opprettet de en blogg; der ble de sjølsagt døpt Landkrabbene.     

Solgte alt

De solgte det meste av sine eiendeler, sa opp jobb og leilighet og kjørte av sted. Turen gikk over Julsundet og Gossen. 9 januar gikk de av ferja «Kvaløy» på Finnøya.

- I gråvær og yr fikk vi vårt første glimt av Gåsøya. Du skal tro det var mange tanker som surret rundt i topplokkene. Skulle vi virkelig gjøre dette? Vi ble enige om å prøve. Kunne jo alltids angre og flytte igjen.

Dyrket

De bestemte seg tidlig for å dyrke grønnsaker og skaffe seg høner.

Januar gikk til å gjøre i stand hønsehuset, med arbeidsdager fra morgen til kveld. De brukte mye energi på konstruksjon og bygging, ingen av dem var spesielt snekkerkyndige. I tillegg ble det en stor test i samarbeidsevne.

- Vi hadde stort sett hønene fri i hagen når været tillot det. De er morsomme dyr som hver har sin egen personlighet og karakter. De ga oss utrolig mye underholdning og selskap .

Høner

De første eggene kom i påska, seinere var de selvforsynt med egg. Snart kom også kyllinger. På det meste hadde de 15 totalt. Hønene måtte de selge da de begynte å lete etter jobb rundt i landet.

De fleste flyttet til en barnefamilie i Aukra, andre fikk nytt heim på Orten.

Grønnsaker

De måtte lære seg å utnytte det som fantes rundt i naturen. De brukte mye tid på mat. På Gåsøya ble de ekstra kreativ på matlaging.

Det ble laget saft og sirup av granskudd, og tørket tang og brennesler som de brukte i maten.

Av grønnsaker dyrket de poteter, gulrot, salat, løk, squash med mer. Det var mye arbeid med å gjøre klar bedene, det hadde ikke vært dyrket noe på bruket på en stund.

Drivhus

- På Nordhaug-tomta sto et drivhus som orkanen Dagmar hadde herjet hardt med. Vi fikset det opp, her dyrket vi chili, tomat, agurk og mye mer. Vi ønsket å dyrke litt av altfor å se hva som ga best resultat.

- Vi hadde liten erfaring også på dette området, det ble litt prøving og feiling. Men i det store og hele ble vi fornøyd til slutt. Det var ekstra gøy med alt som ga resultater. Det ble ei erfaring som ga oss mersmak, som vi kan ta med oss videre i livet, sier Marianne og Dag Terje.

Bitende kaldt

Det var en veldig kald vinter, dette merket de også på Gåsøya. Huset var langt fra fullisolert. Det var perioder med 12–13 grader i huset, sjøl om de fyrte godt og hadde ovner på.
ujustert:

- Alle snakket om den fine vinteren. På Gåsøya hadde det nok vært bedre med 10 grader varmere og litt gråvær...

Vannet frøs

- Både ute og inne gikk vi med ullundertøy og ullgenser til langt ut i april. Vannet frøs, vi hadde lange perioder der vi måtte hente vann i dunker fra Finnøya eller Sandøya. Det var uvant å ikke kunne dusje hver dag, noe «luksusbad» hadde vi heller ikke. Dusjen var i kjelleren, i samme rom som fryseboksen.

Dyrebart

- Denne opplevelsen ga oss stor innsikt i hvor dyrebart vannet er, og hvor heldig vi faktisk er som har reint innlagt vann i husene våre.

Toalett hadde de oppe. Ikke vannklosett, men en snurredo. Den måtte tømmes hver andre måned. Ikke noe de gledet seg til, akkurat ...

Naturen

- De flotteste opplevelsene vi sitter igjen med er nærheten til naturen. Og erfaringene med vær og vind. Sjøl om Gåsøya ikke er stor, rommer den mye av dette.

- Vi blir kanskje flinkere til å se de små nyansene, vi oppdaget noe nytt hver gang vi tok turen rundt øya. Vi ble ekstremt opptatte av været. Mye skyldes at det ikke finnes ei skikkelig kai, båten lå litt utsatt til i nordavind. Vi var heldige og hadde ikke så mange dager med sterk vind. Men et par søvnløse netter ble det.

Selskap

Det var mye selskap i en flokk villsau som går rundt på Gåsøya. Marianne og Dag Terje fikk et godt forhold til dem, sauene kom springende når de ropte på dem.

- Vi er begge glad i fugler, brett og kasser kom på plass.

Det var en utrolig opplevelse å få havørnen så tett innpå. Vi har opplevelser der ørnen satt i trærne rundt huset og kikket på oss. Og sjøfugler som tjuvjo, skarv og ærfugl. Og ikke minst gåsa som hekker i hopetall på Gåsøya.

Fiskelykke

De fikk se spekkhogger, nise og kobbe. Å kunne følge med på livssyklusen i naturen var veldig spesielt. De fikk overvære villsaulamming på nært hold, og gåsunger som lærte seg å svømme. De fisket alt fra knurr til sei, lyr, makrell og torsk.

- Vi fikk krabbe, men mest var det av torsk. Den største fikk vi på svenskepilk/jukse, den veide 10 kilo. Ei periode var vi rimelig lei av å spise torsk, da hadde vi prøvd alle mulige varianter ...

Ikke ensomt

De følte seg sjelden ensom. De hadde hverandre, to hunder og hønene som laget mye liv ute i hagen. I tre måneder var de også fosterheim for katten «Panter» som skulle omplasseres.

- Det var en opplevelse i seg sjøl å se hvordan dyrene tilpasset seg hverandre når de gikk fritt i hagen. Hundene skjønte at de skulle la hønene være i fred, de jaget heller andre fugler vekk. Katten lærte at hundene ikke var farlige, og hundene lærte seg å holde snuten unna katten ...

Respekt

- Vi sitter igjen med stor respekt for hvordan folk levde ute i havgapet, da de hadde robåt og gjerne var værfast over lang tid. I stedet for ensomhet kan vi kanskje snakke om ro og stillhet av en type som vi ikke får andre steder. Og her var det ikke bråk fra trafikken.

- Vi ble veldig godt kjent med hverandres gode og dårlige sider – på godt og vondt. Men vi kom styrket fra det. Når forholdet har overlevd dette året, ja da overlever det alt. Men vi skal ikke legge skjul på at det kunne være tøft i perioder.

Blir saknet

De tar den siste båtturen mot Finnøya, og de siste bildene. De vil savne Gåsøya – med horisonten, det åpne og vide landskapet ute i havgapet. Men det frister nok ikke å bo på ei så liten øy igjen.

- Vi er litt for glad i fjell og skog. Men vi har lært utrolig mye. En gang i framtida må målet være å eie et lite økologisk småbruk på landet, er de enig om.

Denne uka flyttet de til Rendalen. Til innlandet med fjell og skog, tilbake til «sivilisasjonen» der de må forholde seg tidsfrister og forventninger. Det blir en stor kontrast til livet på Gåsøya.