Donna Bacalao for full musikk

Når Operaen i Kristiansund går "offroad", gjør de det med så til de grader med sikre trumfkort at det må bli suksess.
Kultur

En storsatsing på "berga'n" med noen av byen Kristiansunds tradisjoner og ikoner som basis er på gang, og Romsdals Budstikke fikk lov å prøvelytte (og -smake) på "Donna Bacalao" i lag med 130 aktører og med opphavsmennene. To av Kristiansund store sønner, Stig Nilsson og Frode Alnæs, har lagt egg sammen. Og såpass gleder folk seg til storoppsetningen på Vikaneset at over fire av fem tusen billetter er feid ut allerede. Hvilket betyr at romsdalinger snarest må kaste seg over telefoner eller PC-er for å ha håp om å få ta del i gildet. –Egentlig ser vi jo ut som noen egg sjøl også, sier en vanlig munter og folkelig Frode Alnæs til Romsdals Budstikke. Vi fikk være med på en av de første store prøvene på det som kan komme til å bli høstens store, musikalske farsott på Nordvestlandet. – Men det er helt utrolig at snart fem tusen har kjøpt billetter til noe de ikke har hørt en tone av før, sier gitaristen, komponisten og kulturikonet fra "baillbyen". Han forteller at dette er første gang han har skrevet musikk til andres tekster på dette viset.

Ikke mat.

Kompanjong og forfatter Stig Nilsson har lagt gullegg tidligere, og musikkspillet "Lady Arbuthnott – Frua på Elverhøi" kan nå få sitt enda mer lokale motstykke i "Donna Bacalao", som slett ikke dreier seg om den populære matretten, kan han fortelle. – Det dreier seg om det eneste som er verd å skrive om; kjærlighet. Enten det er et positivt, negativt eller uavklart forhold så gjelder det alle. Men vi har jo å gjøre med ei historisk ramme som er lagt til tida mellom 1850 og 1900, i hvert fall den tida Kristiansund var Norges største klippfiskeksportør. Men historia er fiktivt, og inspirasjonen er hentet fra "klæppfeskkjerringa", fra "berga'n" og dem som virkelig bidro til det økonomiske eventyret den gangen, folket som jobba og slet, sier en oppglødd Stig Nilsson. Han skryter uhemmet av samarbeidet med Alnæs. – Vi er veldig like i måten vi uttrykker oss, men der han gjør det i musikk, gjør jeg det i tekst. Og vi håper å satt en stopper for den formålsløse debatten om hva som er opera eller ikke, for en må jo ikke være fire hundre år gammel for å lage det, vel? Frode Alnæs skyter inn at selv om dette er opera er det dem som er opphavsmenn her. – Folk skjønner jo at det her må bli min musikk, og ikke Schönberg, for eksempel. Han forteller at han riktignok tvilte noe da han fikk oppgaven, men at arbeidet har gått veldig lett. – Nesten så det har gått litt for lett, men det er jo moro å jobbe med slikt materiale. Stig er en popsnekrer av rang, det er så lyrisk og miljøbeskrivende. Kan hende det ligger nærmere musikalen, sjanger– og uttrykksmessig, og jeg tror nok det er meloditemaer som kommer til å ligge godt i folks ører. Nilssen dulter albuen bort i komponisten og sier solistene absolutt skal få noe å bryne seg på. – Det er nok av vokale utfordringer, men slik det høres ut nå er dette et verk der musikken absolutt kler manus. – Uten disse fine melodiene hadde det ikke blitt stort, nei. Romsdals Budstikke kan vel røpe såpass at det er svært svingende, storslagne og melodiøse toner som krydres av saftig, kraftig og klart språk.

Solister fra øverste hylle.

Vi snakker med flere av de personene som har bærende roller, og som er kjent for å være fargerike og kvalitativt helt i nasjonal toppklasse. Jannicke Kruse jobber i Kristiansund for første gang. – Dette er utrolig svært å få være med på, og selv om det musikalsk sett er en slags sjangermessig heimebane for meg, er det første gangen jeg er med på en slik utendørs oppsetning. Miljøbeskrivelsene og rollefigurene er fantastiske. Det blir en utfordring å gjøre det på dialekt. Det går likevel bra, sier stjerna som har deltatt i svært mange tv-oppsettinger og musikaler.

"Travelling trønders"

To av dem som stikker seg ut fra den allmenne hop i "Donna Bacalao" er Tore Johansen og Ivar Gafset, som mange vil huske fra "The Julekalender" helt tilbake i 1994. Begge solistene gir uttrykk for at dette her er humor og folkeliv på høyt plan også. – Jeg er jo her som "surpompen" Kleppfisk-Olsen, og det er en meget viktig karakter, selv om han nok blir vippet noen hakk ned etter hvert, sier den fortsatt folkekjære og ikke minst velsyngende trønderen (The Potatoe Woman). – Jeg blir jo den mest forhatte personen her, sier Ivar Gafset, i form av verdens eneste sunnmøring som ikke tjener penger. – Orre Heite, det er karen sin som er like komisk i stykket som upopulær i de miljøene han beveger seg i, flirer Gafset, som attpåtil skal spille trekkspill på scena.

Fræning i koret.

Vi treffer også på Kirsti Moen, en fræning som har gjort kristiansunder av seg, og som koser seg ved å være i kjempekoret. – Etter en kort, hektisk prøveperiode skal vi ut på Vikaneset. Dette er stort å være med på, medgir en klartsyngende Kirsti, før hun posisjonerer seg i et trangt, overfylt Festiviteten. Det blir ganske sikkert noe helt annet med 500 kvadratmeter scene, med fullt orkester og med et berg av både klippfisk og tilskuere. Som også skal få smake riktig bacalao.

Storsatsing fra næringslivet.

Janne Kippernes er daglig leder på Vikaneset og innbyr både romsdalinger og nordmøringer til en kjempeopplevelse, ifølge henne. – Vi har et dimensjonert opplegg for vel 1500 tilskuere, og selvsagt skal de få muligheten til å smake litt på noen av byens spesialiteter også. Monika Eeg i Nordmøre Næringsråd, som også har gått tungt inn i denne kultursatsinga, er full av forventninger. – Vi går bevisst inn i dette fordi vi mener at næringsliv og kulturliv er så nært knyttet til hverandre, og fordi vi ser hvilke erfaringer som tidligere er gjort blant annet med operauka. Men denne satsingen her er helt unikt, og tydeligvis mener folk det samme, skal man tolke mengden solgte billetter. De som skal ha håp om å få med seg en av de fire forestillingene bør virkelig kaste seg rundt. Presse– og informasjonssjef Rune Svendsen forteller om storsalg. – Det er vel mest igjen på søndagsforestillinga. Men ting kan tyde på flere oppsetninger seinere år om suksessen blir et faktum. Frode Alnæs er ikke i tvil; – Dette her kan jo spilles overalt. Til og med på Broadway.