Kåres til topp ti i Norge

Og Lars Petter Sveen er sikker på at han vil skrive om Fræna igjen.

22. juli ga forfatter Lars Petter Sveen tro på at litteraturen kan bringe lys til menneskets potensielle mørke.   Foto: Asmund Hanslien

Kultur

Fredag kårer Norsk Litteraturfestival og Morgenbladet det de mener er de ti viktigste norske forfatterne under 35 år. Blant dem er Lars Petter Sveen fra Fræna.

1. Gratulerer med både Jan Roar Leikvolls minnepris og kåringen som en av Norges ti viktigste unge forfattere – på én og samme uke! Hvordan reagerte du?

– Tusen takk! Jan Roar Leikvolls minnepris er det veldig rørende og flott å få. Han var en god venn og kollega, og det var tungt da han døde sist høst. Prisen er en stor ære. Jan Roar var en dyktig forfatter, og jeg tror bøkene hans blir stående lenge. Når det gjelder kåringen som en av de ti viktigste forfattere under 35 år er jeg veldig stolt. Da jeg debuterte i 2008 håpte jeg de ventet med ny kåring til de fikk se hvor flink jeg er. Jeg hadde så lyst til å være med på den kåringen! Økonomisk sett betyr 50.000 kroner fra minneprisen mye. Utmerkelsene betyr også at man når nye lesere. Det er en helt unik mulighet.

2. I begrunnelsen for Morgenbladets og Litteraturfestivalens kåring står blant annet: «Det som er nytt i Guds barn er den mesterlige komposisjonen, hvordan de ulike fragmentene og historiene er vevd sammen.» Ganske store ord, hva tenker du om begrunnelsen?

– Det er jo sant, da. Jeg tenker at det er vel fortjent. Jeg har jobbet masse med komposisjonen. Med Guds barn ville gjøre noe nytt med den norske romanen, fortelle en historie på en annen måte. Jeg er veldig glad for at jeg lykkes. Og det er jo spesielt at en gutt fra Fræna, oppvokst i et ateistisk heim, skulle ende opp med å skrive en nyskapende roman om Jesus.

3. Hva betyr troen for deg?

– Den betyr masse. Det er viktig å tro på noe godt når ting er vanskelig, å vite at jeg kan tro på noe som ikke blir påvirket av alt det hverdagslige.

4. Du er i godt selskap. Trude Marstein, Olaug Nilssen, Matias Faldbakken, Espen Stueland, Gunnar Wærness Steinar Opstad, Åsne Seierstad, Lars Ramslie, Tore Renberg og Carl Frode Tiller sto på tilsvarende liste da kåringen sist ble gjennomført i 2004. Hva tenker du om det?

– Det var en veldig treffsikkerhet den gangen. Det er stilig å være med på en sånn liste. Samtidig vil en sånn liste alltid utelukke noen. Personlig setter jeg stor pris på å få press på meg. Jeg har alltid likt at folk venter at jeg skal prestere bra. Det er stimulerende når jeg skal jobbe.

5. Hvilke forfattere leser du sjøl?

– Jeg er veldig glad i Kjartan Fløgstads bøker. Han greier å skrive om det globale og det lokale og tør å ta opp storpolitiske spørsmål. Han er en inspirator for meg, til tross for at vi skriver totalt forskjellige bøker. Ellers likte jeg godt den seineste diktsamlinga til Endre Ruset, en bitte liten bok på 50 sider.

6. Debutboka di var Køyre frå Fræna (2008). Kommer du til å køyre til Fræna igjen?

– Jeg visste det spørsmålet kom til å komme, jeg visste det! Jeg har vært bomsikker på at jeg skal skrive mer fra heimplassen, men jeg tror ikke det blir i den neste boka. Fræna kommer alltid til å være en del av min litterære verden. Det er en magisk plass. Jeg kommer til å vende tilbake, i en eller annen form. Det kan jeg love.

7. Du bor for tida i Dar es Salaam i Tanzania. Skriver du på noe nytt? Og hva vil du si med skrivingen din?

– Nå er jeg akkurat ferdig med tre måneder pappaperm. Og ja, jeg skriver på noe nytt, men det vil jeg ikke snakke om, for jeg er redd for at det skal bli ødelagt. Jeg lærte av prosessen fram til Guds barn var ferdig at jeg ikke skal være sikker på at noe blir en roman. Men jeg er på god veg. Med skrivingen mi vil jeg lage historier som betyr noe for leseren, som kan gi et nytt blikk på verden. Jeg vil vise hva en bok kan gjøre med noen. Man snakker om at verden blir mindre, kan litteraturen bli større. Man må tørre å skrive om konfliktene i verden.

8. Høye terningkast, strålende anmeldelser, kåringer og priser. Kan det bli for mye av det gode? Gir kåringene prestasjonsangst?

– Det kan ikke bli for mye, hehe. Det er bare å gi på. Det skjer kanskje noe neste uke. Hva som skjer? Vi får se. Når det gjelder kåringene gir de driv, ikke prestasjonsangst. Det gjør at jeg vil bli bedre. Best. Men jeg vet at sånne ting går opp og ned. Da jeg presenterte Guds barn for forlag og venner, hørtes ideen sinnssyk ut. Men for min del handler det om å tro på det jeg sjøl gjør. Jeg må ville noe, ha engasjement.

9. Hva eller hvem har bidratt til å forme ditt forfatterskap?

– Svaret er todelt. Ola Kvernberg. Den suksessen han har hatt har gitt meg tro på at alt er mulig når man gjør det man er god til. Det er inspirerende å se hva han har fått til. Det andre jeg vil trekke fram er 22. juli 2011. Det ble et vendepunkt for meg. Den dagen fikk meg til å se at jeg i større grad måtte tro på at litteraturen kunne bringe et lys i menneskets potensielle mørke. At litteraturen kunne stå for noe godt.

10. Er det noe du vil tilføye?

– Ja, i forrige uke var jeg i New York på en norsk-amerikansk litteraturfestival sammen med Carl Frode Tiller og Karl Ove Knausgård. Boka mi kommer på amerikansk neste år. På festivalen fikk jeg møte amerikanske forleggere og publikum, og det var stilig. Norge er veldig hot i USA nå, mye takket være Knausgård. Og så kan jeg si at jeg sakner Fræna veldig. Jeg gleder meg skikkelig til besøk dit i sommerferien. Men hva skjer med Molde fotballklubb egentlig? Ja, jeg følger da med på live feeden til Rbnett. Og jeg må si at når jeg ser hvordan supporterne i Bergen og Trondheim oppfører seg er jeg veldig stolt over den roen som følger supporterne i MFK.