Kulturblikk

Høydepunkter fra kulturåret 2014

En jazzfestivalsjef måtte gå. En ny kom til. Et museum stengte dørene. Et annet er i ferd med å reise seg. Et nedskjæringstruet bibliotek ble aksjonert for. Et annet er nominert til Årets bibliotek.
Kultur

Det første som slår en når 2014 skal oppsummeres, og blikket rettes framover, er at Molde i løpet av en periode på fem år vil ha fått tre viktige kulturbygg som kommer hele regionen til gode.

Plassen er jo allerede på plass, og både vi som publikummere og kulturinstitusjonene som bor der har fått erfare hvordan det fungerer. Og det er stort sett veldig bra. Huset har ført til flere spennende på tvers-samarbeid, slik intensjonen var. Den store oppsvingen i antall besøk er naturlig nok i ferd med å flate ut. Og noen utfordringer er det; Kafé Kurt, som driftes av Teatret Vårt, kunne nok ønsket seg enda flere gjester, også utenom arrangement.

For smal rømningsvei fra taket, som begrenser bruker for eksempel til konserter, er et problem som fortsatt ikke er løst. Det er fremdeles biltrafikk og parkeringsplass i den navnløse gatestubben utenfor, som Arne Nøst vil kalle Schwitters gate. Også Plassens naboer i øst er uknekte nøtter. For hva skjer med den gamle bensinstasjonen og det prosjektet Det hvite hus?

Men viktigst, og framfor alt: Plassen er uten tvil et vellykket kulturbygg og en vellykket kulturbygger.

Det kan også nybygget på Romsdalsmuseet bli. I høst har vi fått glimt av de Reiulf Ramstad-tegnede tak-tindene. Rett før jul fikk bygget vegger og tak. Det ser imponerende ut, men som vi vet er det innholdet som teller. Museumsdirektør Jarle Sanden har betrygget besøkende med at flest mulig kvadratmeter skal brukes til formidling og færrest mulig til administrasjon.Det skal bli permanente og uskiftbare utstillinger, eget Schwitters-rom, bibliotek, innblikk i museets systue – og til slutt en enkel, men viktig byglede, som ikke finnes i dag: En søndagsåpen kafé. Så spørs det hvilket kafékonsept som skal tilbys gjestene. For et museum som er opptatt av mattradisjoner og matkultur kan det ikke være ferdigpizza.

Det tredje bygget som vil løfte kulturbyen Molde, og særlig rekrutteringen til den, er kulturskolens planlagte nybygg på den såkalte fengselstomta. Den som har satt sine bein i skolens nåværende lokaler, forstår hvor sårt tiltrengt det er. Og når vi ser hva nye fasiliteter gjør med byens andre kulturinstitusjoner, og den høye kvaliteten som allerede finnes, er det grunn til å ha store forventninger til de to siste kulturbygg-tilskuddene, som begge skal stå ferdig ved årsskiftet 2015/2016.

Langt oppe på lista over personer som bør framheves er byhistoriker Ola Gjendem, som eier og driver det lille Molde bymuseum. Utrettelig har han holdt på med sine små, annerledes utstillinger i Romsdalsgata, som løfter fram ukjente fakta eller kuriøse detaljer rundt personer, bygg og miljø. Han har ikke gjort det for å tjene penger. Men fordi han er genuint opptatt av å formidle byens historie. Det er synd at det ikke skal finnes finansiell støtte for et prosjekt som Gjendems. Den viktigste kraften i museet, formidleren Gjendem, vil vi imidlertid heldigvis få beholde.

Jesper Jenset var også svært synlig i 2014 gjennom Idol. 17-åringen, som er minst like god til å turne som han er til å synge –det er i idretten han har lagt ned mest timer – sjarmerte mange. Idol har nok åpnet flere dører for unggutten. Hvilke det blir, vil kanskje 2015 vise.

Det bringer oss over på et annet tv-konsept, Skal vi danse, der Linnéa Myhre fikk en tredjeplass. I programmet ble hun introdusert som forfatter, og det tør hun endelig kalle seg, etter to romanutgivelser; den siste i høst. Førsteopplaget ble raskt utsolgt.

En som ikke selger like mye, men som vi kan vente oss store ting fra, er Fræna-forfatteren Lars Petter Sveen. Med romanen Guds barn har han fått sitt litterære gjennombrudd. Nå mangler bare det samme hos publikum. Også Endre Ruset ga ut litteratur til svært gode anmeldelser i år.

Til sammen utgjør disse den nye generasjonen romsdalsforfattere; en trio med helt ulike kvaliteter det skal bli spennende å følge framover.

Av kultursaker er det uten tvil bråket rundt Moldejazz, som endte med at festivalsjef Anders Eriksson gikk, som skapte mest oppmerksomhet i fjor. Ennå har vi ikke fått hans versjon av saken. Kanskje vil vi aldri få det.

Men vi kan konstatere at julefreden senket seg over festivalen etter at ny programkomité ble nedsatt og ny daglig leder Hans-Olav Solli slapp et rekordtidlig program med flere sterke jazznavn. Det lover godt for årets jazzfestival, som nå virkelig trenger å gjennomføre et godt år; musikalsk, økonomisk og omdømmemessig.

Også forslaget om kutt i budsjettet til biblioteket i Rauma førte til stort engasjement. Saka minte oss alle på hvilken uerstattelig, demokratisk funksjon biblioteket har, som gratis møteplass, kunnskapsarena og debattsted. Den åttende januar kan biblioteket i Molde bli kåret til årets bibliotek. Noe av begrunnelsen for det er Popvit-arrangementene som forener litteratur og populærvitenskapelige tema.

Hvilket tar oss tilbake til Plassen og til hvilke muligheter som oppstår når ulike kulturaktører forener krefter – om det er på ei scene i byen eller i ei kirke på bygda. Det siste eksemplet på det fikk vi rett før jul i Snekker Andersen. En liten perle av en forestilling med en god blanding av aktører fra Teatret Vårt og kulturskolen, og ikke minst musikeren Steinar Raknes, trakk fulle hus og blir nå blir en årlig tradisjon.

«Forestillingen føles som min gave til byen», sa regissør og teatersjef Thomas Bjørnager.

Tusen takk for den. Vi håper på flere slike i 2015.