Dette er de vanligste konspirasjonsteoriene – og derfor tror folk på dem

– Før synes folk vi forsket på noe sært og at konspirasjonsteorier var morsomme. I dag har vi skjønt at de kan mobilisere hat, true demokratiet og motivere til terror og vold, sier konspirasjonsteori-ekspert Terje Emberland.

Forsker på konspirasjonsteorier: Terje Emberland er reglionshistoriker og forsker ved Senter for Holocaust og livssynsteorier, og en av forfatterne bak boka «Hva er konspirasjonsteorier».   Foto: Vera Henriksen

Kultur

– Konspirasjonsteorier, som vi kan definere som troen på en bevisst sammensvergelse som handler i hemmelighet for å oppleve destruktive mål, dukker opp overalt og i alle sammenhenger, også historisk. Tenk bare på heksebevegelsen og kjetterne. Vi finner dem på nettet, som de som mener svenske naturvernere har smuglet ulven inn Norge. Mange tv-serier baserer seg på konspirasjonsteorier, som Stranger Things, der konføderale myndigheter skjuler en hemmelighet. Så har vi drapene på Kennedy og Lady Diana. Det er teorier om hendelser, men også større systemteorier om hvem som egentlig trekker i trådene, sier Emberland, og legger til: