Heddapris til Teatret Vårt

Teatret Vårt vant Heddaprisen for beste barneforestilling med «Mio, min Mio».

Gjev pris: Cecilie Lundsholt mottar Heddaprisen for «Mio, min Mio».  Foto: Skjalg Vold

Kultur

Forestillingen, som fikk Romsdals Budstikkes anmelder til å trille seks på terningen, vant den gjeve prisen under utdelingen på Det Norske Teatret i Oslo lørdag.

På Teatret Vårts nettsider beskrives «Mio, min Mio» som: «et eventyr om tilhørighet og fantasi. Det er en fortelling om savn og ensomhet, vennskap og ondskap og det sterke båndet mellom barn og foreldre.»

I sin anmeldelse skrev RBs anmelder blant annet:

– Nok en gang har kunstnerisk leder Cecilie Lundsholt lykkes med et stykke myntet på barn og unge. Hemmeligheten er kanskje at det berører oss voksne også.


Teatermagi

Fantastisk! Det er i grunnen ikke så mye mer å si. Det hadde imidlertid blitt en veldig kort anmeldelse. Jeg får derfor prøve å begrunne hvorfor.


Det bet også Heddajuryen seg merke i.

– Helt i tråd med det tekstlige forelegget formidler forestillingen hvordan man kan finne håp og trøst i en dyster tid. Det er ikke få voksne som har kommet hulkende ut fra denne sterke barneforestillingen, skriver juryen i sin begrunnelse.

Les hele juryens begrunnelse i bunnen av saken.

– Et ensemble som er sjelden åpen og modig

I sin takketale sa regissør Hedda Brinchmann:

– Takk til alle engasjerte og dedikerte teaterfolk – og et ensemble som er sjelden åpen og modig. En særlig takk går til Astrid Lindgren. Hun skrev ikke om sin egen smerte, men vred perspektivet til barnet. Til en ensom gutt som satt på en benk. Hun ga barnet ordet. Hun lot barnet fortelle. Og med det ga hun barnet makt.

Juryens begrunnelse:

Heddajuryen har notert at mange av sesongens forestillinger har en klar politisk slagside, hvor budskapene snikes inn sideveien og spiller på følelsene til publikum i stedet for å skrike av full hals. Dette er også årets beste forestilling for barn et eksempel på.

Den tar i bruk lyd, lys, kostymer, masker og scenografi på en måte hvor alt oppleves nytt, forventningsfullt og levende, på tross av mørket som hele tiden ulmer bak, rundt og over oss. Det er teatermøtet i seg selv som får oss til å holde ut ondskapen vi er omsluttet av.

De sceniske virkemidlene er nydelige og blir brukt så dynamisk tilforlatelige at man først kanskje opplever dem som enkle. Når historien folder seg ut, er det kroppen som først merker hvilken effekt den elegante kombinasjonen av figurteater, fysisk teater, fortellerteater og den slående levende scenografien har. Helt i tråd med det tekstlige forelegget formidler forestillingen hvordan man kan finne håp og trøst i en dyster tid. 
Det er ikke få voksne som har kommet hulkende ut fra denne sterke barneforestillingen.