Maratondansen:

«Et sterkt, depressivt og uskjønt speilbilde av konkurranse på liv og død»

Teater kan på sitt beste være sylskarpe, vakre speilbilder av virkeligheten. I verste fall uskjønne vrengebilder. Maratondansen ligger og balanserer litt midt i mellom, mest på det siste.
Kultur

Den griper meg sjølsagt, denne oppsetningen av Teatret Vårt. Men akkurat i det jeg tror jeg har taket på det, så glipper det. Hva er det teaterstykket prøver å fortelle oss?