Bjørnsonstipendet for 2016 tildeles Tiril Broch Aakre. Stipendet på 25.000 kroner blir utdelt under åpningen av Bjørnsonfestivalen i Molde 7. September, heter det i en pressemelding fra Bokhandlerforeningen og Bjørnsonfestivalen.

Bjørnson-stipendet skal gå til en forfatter det er grunn til å knytte betydelige forventninger til.

- Med romanen Redd Barna har Tiril Broch Aakre vist oss at hun behersker romankunsten. Vi ser frem til flere sterke utgivelser, sier Trine Stensen i Bokhandlerforeningen.

- Det er viktig for Bjørnsonfestivalen å legge til rette for at de nye stemmene når et bredt publikum, sier Johild Kosberg Bredin, festivalsjef for Bjørnsonfestivalen. - Tiril Broch Aakre debuterer som romanforfatter med Redd Barna, og hun viser talent for også dette formatet etter å ha debutert med diktsamlingen Kniplinger i 2013. Vi er stolte av å åpne Bjørnsonfestivalen med å tildele stipendet til henne.

I løpet av festivalen vil det bli flere muligheter til å møte Bjørnsonstipendvinneren. Tiril Broch Aakre skal samtale om romanen Redd Barna med forfatter Øystein Hauge, hun skal bidra til morgenarrangementet Fole god bok til frokost ved å fortelle om sine egne litteraturfavoritter, og hun skal være med som forfattervokalist i konseptet FERDIG SNAKKA.

Tiril Broch Aakre (1976) bor i Hakadal utenfor Oslo. Hun debuterte med diktsamlingen Kniplinger høsten 2013 og våren 2015 kom hennes første roman, Redd barna.

Romanen Redd barna etablerte Aakre straks som en svært tydelig prosastemme. Boka var blant de sterkeste norske romanene i fjor.

Den ble valgt ut som en av de norske titlene som Kontoret for Norsk litteratur i utlandet presenterer på bokmessa i Göteborg og Frankfurt i 2015. For denne romanen vant hun Ungdommens kritikerpris 2016.

Før hun ble forfatter på heltid, jobbet Tiril Broch Aakre som redaktør i Tiden norsk forlag. Hun har utdanning fra Universitetet i Bergen, hvor hun studerte fra 1996 til 2003. For oversettelsen fra amerikansk-engelsk av Allen Zadoffs Boy Nobody fikk hun Oversetterprisen i 2014. I perioden 2002 til 2004 var hun medlem av redaksjonen i litteraturtidsskriftet Vagant, heter det i pressemeldingen.

Her er juryens begrunnelse for tildelingen:

Tiril Broch Aakre (f. 1976) får årets Bjørnsonstipend for sine to solide bøker i to ulike sjangrar.

Ho debuterte med diktsamlinga Kniplinger (Tiden, 2013), eit knippe prosaiske kvardaksdikt med flotte, poetiske kvalitetar.

Her skriv ho om det trivielle småbarnkaoset med eit eksistensielt tankestoff kring – for eksempel det å måtta roa ned eit barn for å klara å roa seg sjølv ned, som mor – noko som skapar ei djupn hos lesaren.

Språklege bilete som ”kinnet treffer kinnskåla i puta” og ”barnet lukter på klær i glømmekassen” får fram den poetiske effekten i kvardagslege situasjonar. Aakre gir også stemme til middelaldrande kvinner og ein eldre, døande mann, såleis er ”livshjulet” den tydelegaste overhengande tematikken.

Romanen Redd barna kom i 2015 og etablerte Aakre straks som ei særs tydeleg prosastemme.

Boka var blant dei sterkaste norske romanane i fjor. Her handlar det igjen om kvardag: Tanja strevar med tankane, vil få det til å gå rundt i glede og dialog mellom seg og barna, og i par-relasjonen med Paul, samt i arbeidet, alt med eit seigt og tungt bakteppe der tenåringsjenta deira er død. Korleis få inn ny meining og energi til livet når grunnsetninga i Tanja - ”Jeg er så lei meg, jeg vet ikke hva jeg skal si” - er så tung og tilbakevendande?

Sisyfos-myten, som Tanja jobbar med, til ei forelesing, er eit anna bakteppe for romanen; det handlar om å halda ut, det handlar om å godta den stadig tilbakevendande tanken på at ditt eige barn er død.

Slik Camus prøvde å sjå andletet til Sisyfos i bevisstgjeringa på veg ned frå fjellet, ikkje berre i slitet med steinen på veg opp, prøver Tanja også å henta styrke ved å vera sterk og gje omsorg til barna, samt broren, fengselsfuglen Mikael.

Omsorgsportrettet og refleksjonen i Redd barna gir oss forhåpningar om fleire gode bøker frå Aakre i framtida, og vi gratulerer så mykje med Bjørnsonstipendet 2016.

På vegne av Det litterære Råd,Eirik Ingebrigtsen