Halvard Hatlens store veggmaleri ble delt opp og tatt ut før riving av Storm konfeksjonsfabrikk i Isfjorden. Nå er det satt sammen igjen. Malearbeidet står Hatlens barnebarn for.

– Det har vært fint å male i bestefars penselstrøk. Lære seg om hans fargevalg og hvordan han blandet sine farger, sier kunstner Halvard Hatlen (54).

Nå kan besøkende ved nyoppussa Isfjorden samfunnssal se det som for mange var en gammel kjenning: veggmaleriet på cirka tre ganger fire meter som tidligere befant seg i Storm konfeksjonsfabrikk.

Optimisme

Det var kunstner Halvard Hatlen d.e. (1899–1957) fra Isfjorden som i 1954 malte bildet direkte på betongveggen i fabrikken. Og det er Hatlens barnebarn med samme navn som har sparklet og malt så bildet er tilbake i sin nesten opprinnelige form, med noen justeringer så det skulle passe i samfunnssalen.

– Bestefar var kamerat med fabrikkeieren Karl Stormark. Jeg vet ikke hvor mye han tok for å male det, men det var sjelden at en bedrift kosta på seg noe sånt. Bildet bærer preg av optimismen og gjenreisinga av Norge etter krigen, med regnbue og vakker vestlandsnatur, sier Halvard Hatlen, som også har kunstutdannelse og mangeårig erfaring som fulltidskunstner, og som i dag jobber på Eide Stein AS.

«Bevar maleriet»

Det var da Storm-fabrikken skulle rives i 2014 at aksjonsgruppa «Bevar maleriet» kom i stand.

– Vi sto i trappa en stund før bygget skulle rives. Kikket på maleriet. Det ble konkludert med at vi måtte ta vare på maleriet. Jeg må få rose spesielt Gunhild Dahle og Ann-Mari Arneberg som var helt sentrale for å få dette til, sier Halvard Hatlen.

Eide Stein delte maleriet opp i 10 biter. 17 centimeter tjukk betong der hver del var på rundt 700 kilo. Delene ble satt på lager.

– Passer perfekt

Aksjonsgruppa tenkte å få maleriet inn flere steder, blant annet på nye Isfjorden skole, Helsehuset og Tindesenteret, men uten hell. Det endte på Isfjorden samfunnshus.

– Vi ønsket å finne en plass der maleriet ville bli sett av flest mulig. Da er Isfjordens storstue helt perfekt. Vi var redd for at det skulle bli for stort, men det passer fint. Det er helt strålende, man kan ikke se at det har blitt flyttet, sier Dahle.

Halvard har jobbet dugnad og brukte fire helger med maleriet.

– Først måtte jeg sparkle, deretter male. Bestefar brukte en slags temperafarge, som består av fargepulver, linolje, vann og, vanligvis, egg for å få det til å blande seg. Jeg har brukt akrylmaling. Det har vært artig å holde på, sier Hatlen.

Bjørnsonsitat

Astrid Røvik fra Isfjorden er blant dem som har gode minner om maleriet. Hun så ofte maleriet i sin barndom, den gang det var på Storm konfeksjonsfabrikk.

– Jeg husker så godt teksten: «Undrer meg på hva jeg får å se over de høye fjelle». Det sitter i hjertet mitt ennå, sier Røvik.

Takket

Det var Rauma kommune som eide bygget da det skulle rives. Torolf «Toto» Torp, eier av konfeksjonsfabrikken fra 1960–2008 har sterke følelser for maleriet og holdt en appell under overrekkelsen lørdag.

– Kommunens representanter har vært tiltaksløse og passive. Historien kunne blitt gravlagt i en grushaug. Jeg vil takke dere som har bidratt til det fantastiske resultatet vi ser her i dag, sa han til aksjonskomiteen og Halvard Hatlen.

Innsamling

Det kostet 60.000 kroner å få maleriet delt opp og fraktet ut av fabrikken, en utgift Aksjonsgruppa har fått dekket inn ved hjelp av innsamling på Facebook, private givere og lokale bedrifter.

– Hva har det kostet å få det inn i samfunnssalen?

– Å få det flyttet og fundamentert kostet 125.000 kroner, en utgift vi ikke har fått dekning for ennå, sier Gunhild Dahle.

Lørdagens overrekkelse, hvor det var åresalg, auksjon og matsalg, gikk til dette formålet. 56.000 kroner kom inn.

– Vi har også fått inn 32.000 kroner på konto og mottatt tilskudd fra fylkeskommunen på 10.000 kroner, sier Dahle.

– Kommunen overtar samfunnshuset 1. juli. Hva skjer med eventuelt restbeløp på gjelden da?

– Kommunen har kulturmidler som de har lyst ut og som vi har søkt på. Om det blir igjen noe å betale kan jeg ikke svare på før vår søknad er behandlet, sier Dahle.