Det forteller Julia Wachs, opprinnelig fra Tyskland. I 2013 tok hun svennebrev som bunadstilvirker på Romsdalsmuseet – et fag som regnes som truet.

Etter å ha flyttet ut av kjelleren i det gamle administrasjonsbygget, holdt museets bunadsavdeling til i det gamle bedehuset i bygata, vis-à-vis Malis Kafé.

– Det kom hele busslass som ville se hva vi holdt på med. De var overrasket over at så mye av arbeidet gjøres for hånd, og nysgjerrige på hva det koster, forteller Wachs.

– Nå har dere flyttet inn i nye lokaler med store vinduer, der meningen er at publikum skal se inn. Hvordan er det?

– Det er kjempefine lokaler. Mindre plass, men mye mer praktisk, sier bunadleder Grete Bruaseth.

Bunadsavdeling har store vindu ut mot publikumsområdet innvendig, og også innsyn fra utsida.

– Vi er ikke så mye på utstilling som jeg trodde. Men vi får se hvordan det blir utenfor vinduet i turistsesongen, humrer Wachs.

70 bunader i året

Bunadene til Romsdalsmuseet er anbefalt av Bunad- og folkedraktrådet og satt sammen av plagg fra rundt år 1800.

– Bunadsproduksjonen ble påbegynt i 1983, da Aud Aslaksen og Birgitte Rønnestad skulle lage drakter til Leikarringen. Et gammelt liv fra museet i Rødven ble brakt hit, og man begynte å se på draktdelene i museets samlinger, forklarer Bruaseth, som sjøl har jobbet for museet siden 1994.

I dag kan du få fire ulike bunader til dame – alle med røde vester og svart stakk, men med ulike broderier og fasong – og én til mann.

– Vi syr rundt 40–50 konfirmantbunader fra nyttår og fram til 17. mai. Årsproduksjonen ligger på 60–70 bunader, og vi omsetter for cirka to millioner kroner, forteller Bruaseth.

– Hva avgjør hvilken bunad folk velger?

– Noen er opptatt av historikk, andre mer av utseende. Hvilke røtter man har, og hva andre slektninger har valgt, er også avgjørende, sier Bruaseth.

– Er det forskjell fra bygd til by?

– Nei, ikke som vi har registrert. Og mange er utflyttere. Vi leverer bunad til hele landet.

Koster 35.000 kroner

Bruaseth forteller at en såkalt startpakke, med et minimum av sølv – som også er spesialdesignet av museet – koster pluss minus 35.000 kroner.

– Skal du ha en komplett pakke, med cape og offerdåsen og alt, kommer prisen opp i 60.000 kroner, sier hun.

– Det er mye penger ...?

– Ja. Men det er en investering, som går i arv. Nå kommer folk inn med bunadene som ble laget på 80-tallet for å sy dem om, sier hun.

– Er det materialet eller håndverket som koster?

– Det er først og fremst håndsømmen som er kostbar. Å brodere en bunad tar mange timer.

– Hvilke regler gjelder for bruk av bunad?

– Sjøl har jeg full bunad, og da trenger jeg ikke mer – bortsett fra et slags regn-telt jeg bruker hvis jeg er nødt. Penger og mobiltelefon får plass i lomma, og så må jeg ha svarte strømper og svarte sko med spenne, sier Bruaseth.