Kontroversielle krybber

Før var det ikke stuerent med julekrybber i Norge. Nå tar stadig flere den katolske tradisjonen inn i varmen.
Julekrybbens symbolikk
Jul

«Det skjedde i de dager ...». Jesu fødsel, i en krybbe i en stall i Betlehem, har siden 1200-tallet blitt iscenesatt i julekrybber av alle slags utforminger, stilarter og størrelser over store deler av verden.

I katakomben under bokhandelen Bok & Media i Oslo er 350 av dem samlet. For 19. året på rad arrangerer den kristne bokhandelen julekrybbeutstilling i tiden før jul. Publikum – barnehager, skoleklasser og privatpersoner – kommer reisende fra hele landet, men i starten var utstillingen kontroversiell.


– Da vi startet opp i 1992, fikk vi kjeft av enkelte kristne miljøer. De mente det ikke passet seg å vise fram julekrybber hos oss i Norge, forteller Hans Petter Foss, initiativtakeren til den årvisse utstillingen og daglig leder i bokhandlerkjeden Bok & Media.


– I løpet av disse årene har vi sett at holdningene til julekrybber har endret seg enormt. Før var det ikke vanlig å ha julekrybber i Norge. Nå har de kommet innenfor dørene i de tusen hjem, og de har også blitt vanlige i flere kirker. Jeg liker å tenke at vi har vært med på å bane vei for det, sier Foss.

Frykt for avguder

Tidligere aksepterte de færreste protestantiske land julekrybber. Motstanden går helt tilbake til reformasjonen – bruddet med Den katolske kirke på slutten av 1600-tallet. I den protestantiske kirken var man kritisk til tredimensjonale gjengivelser av bibelske personer. Av frykt for avgudsdyrkelse skulle man ha seg frabedt katolikkenes tilbedelse og kyssing av figurer. Teksten alene sto sentralt. Men mange følte at noe manglet.

– Mange protestanter har savnet en større konkrethet i sin religion. Det tredimensjonale ved julekrybben gjør hele historien veldig levende, spesielt for barna. Protestantismen er veldig tekstbasert, men det gjør den også assosiasjonsfattig, påpeker professor Bernt Oftestad ved Menighetsfakultet i Oslo.
Han setter julekrybbenes nyvunne popularitet blant protestanter i sammenheng med den økende tendensen til også å bruke mer kroppsspråk, som korstegnet og knefall, i de protestantiske kirkene de siste årene.


– Vi ser at den kroppsligheten og konkretheten som kjennetegner katolisismen, i stadig større grad smitter over på protestantismen, forteller Oftestad, som selv har konvertert fra katolisismen.


Han forteller at den første bruken av julekrybber hos protestanter i Norge kom så smått etter krigen. Men at det først er de siste tiårene at interessen virkelig har blitt stor.
– Det har skjedd en religiøs kulturpåvirkning fra den store verden etter at det ble vanligere å reise. Blant annet tok mange kristne med seg julekrybber fra sine besøk i Israel, forteller han.

Stor variasjon

Julekrybbeutstillingen hos Bok & Media har blitt en årviss tradisjon for mange publikummere. For Hans Petter Foss og hans kone har det blitt en hobby og en livsstil å reise verden rundt på jakt etter nye julekrybber til utstillingen.

Foss viser stolt vei blant det som har blitt hans livsverk. Bak glassmontrene i den lange, underjordiske gangen finnes Jesusbarnet, Josef, Maria, hyrder og vise menn i alle variasjoner: Her er origamibrettede papirfigurer fra Japan, tovet ull fra Kirgisistan og prisbelønte treutskårede krybber i hundretusenkronersklassen. I krybbene fra afrikanske land er Jesusbarnet, og til og med englene, svarte. I den kinesiske krybben har de asiatiske trekk, og i den mexicanske ser alle indianske ut.


– Det fascinerende med å samle så mange krybber, er å se hvordan alle verdensdeler og alle kulturer gjør Jesusbarnet og juleevangeliet til sitt, sier Foss.

Romsdals Budstikke ønsker en åpen og saklig debatt. Alle innlegg blir kontrollert etter publisering. Vi forbeholder oss retten til å forkorte, redigere og fjerne innlegg.

Jul