Det er åtte måneder til OL-ilden skal tennes i Beijing. Det er alltid stas med OL, men denne gangen er det litt mindre stas. Kinas håndtering av menneskerettigheter, demokratiske rettigheter, behandlingen av den muslimske minoriteten uigurene og deres fremferd i Tibet er bakteppet for denne første samlingen i oppkjøringen til OL-sesongen.
Hvordan skal frisk og rask norsk idrettsungdom fra en relativt demokratisk vestlig stat oppføre seg i møte med et land som Kina? Dette er landet som skal være vertskap for utøvernes drømmer og håp.
Store og tunge menneskerettighetsorganisasjoner som Amnesty og Human Rights Watch har uttrykt sin bekymring. Samtidig har 180 andre organisasjoner bedt om at lekene blir gjenstand for en diplomatisk boikott og at alle offentlige representantere fra andre land holder seg hjemme.
Denne uken har de norske landslagene for menn samling på Sognefjellet. Den første snøsamlingen som skal få sin finale under et OL i fjellheimen nord for Beijing i februar. Tema på samlingen vil også bli arrangørlandet.
– Vi sørger alltid for å informere utøverne og legger til rette for at de kan skaffe seg kunnskap om forholdene i et land. Slik kan de danne seg en mening, og så kan de uttale seg hvis de ønsker det. Men en like viktig del av ytringsfriheten er retten til å ikke å mene noe offisielt, sier toppidrettssjef Tore Øvrebø til Aftenposten.
Han mener at det stilles vel store krav til utøverne.
– Det forventes at idrettsutøvere skal ta et betydelig større ansvar enn andre i slike spørsmål. Dette synes ikke jeg er riktig, sier Øvrebø.
Må bli et tema
– Vi er nødt til å snakke om det, og så får vi se hva vi gjør med det. Men foreløpig stiller vi oss bak Olympiatoppen og Skiforbundet, sier Sjur Røthe.
Han er tillitsvalg for de norske herreløperne på landslaget. 32-åringen fra Voss har fått med seg fotballandslagets T-skjorteaksjon mot forholdene i vertslandet for fotball-VM, Qatar. Han er bekymret for det han har fått høre, men et ord som boikott venter han med å ta i sin munn.
– Det blir feil av meg å bruke det ordet nå. Men det kommer en diskusjon utover sommeren og høsten. Å si for mye uten mer kunnskap tør jeg ikke, sier den tillitsvalgte.
Olympiatoppen har avholdt en orienteringssamling for OL-aktuelle utøvere. Her var Kina og menneskerettigheter blant temaene. De har lovet at det skal komme mer informasjon.
Les Daniel Røed-Johansen: OL-problemet vokser. Norsk idrett er på defensiven.
Venter på mer kunnskap
Maiken Caspersen Falla har vunnet både gull og sølv i OL. Hun er ikke fremmed for at dette OL kan bli preget av menneskerettighetssituasjonen i Kina. Men det er mangelen på kunnskap til å ta kvalifiserte valg som hun og mange av de andre langrennsløperne sliter med akkurat nå. Samtidig føler hun på en slags maktesløshet.
– Selvfølgelig støtter vi krav om menneskerettigheter. Vi vil at alt skal skje på en anstendig måte. Men samtidig føler man seg så liten som utøver Det er så mange andre som tar avgjørelsene om hvor vi skal konkurrere. Vi er på en måte nederst på stigen når en beslutning blir tatt.
Hun mener det blir lettere for henne som utøver å forholde seg til Kina-spørsmålet når hun får et bedre beslutningsgrunnlag. Hun ønsker seg mer kunnskap.
Ingen boikottoppfordring
Amnestys leder i Norge, John Peder Egenæs, sier at de oppfordrer ikke til boikott. Han har forståelse for at løpere kan kvie seg.
– Det ville vært veldig rart, sett i lys av fotballen, om det ikke var noen utøvere eller ledere som kjenner et behov for å være kritiske til menneskerettsbrudd i Kina. Jeg forventer ikke det person for person, men jeg forventer at en har folk i langrennsmiljøet som sier ifra, sier Egenæs i et intervju med NRK.