Blikket til Erling Braut Haaland i privatflyet på vei til landslagssamling ved lunsjtider lørdag fortalte alt:
Det praktfulle seiersmålet på overtid mot Hoffenheim kvelden før var en enorm boost for selvtilliten til Norges heteste fotballspiller.
Blikket til 400-millionerkronersmannen Martin Ødegaard to timer senere i Manchester, sa også en hel del:
Nordmannen ble tatt av banen, han satt stille på benken og stirret tomt foran seg. Det gjorde vondt å være tilbake i Arsenal og Premier League.
Ikke bestått for Ødegaard
Arsenal-spilleren hadde fem minutter med gode involveringer mot Manchester City. Men Norges mest kostbare fotballspiller var usynlig i de neste 65 minuttene.
Et sjokkerende svakt Arsenal-lag tapte 5–0 borte mot City.
Og for oss nordmenn var det ingen trøste å hente: Martin Ødegaard var dårlig, han også.
Ydmykelsen mot den regjerende seriemesteren var ikke bra for selvtilliten.
Men nå skal 22-åringen tilbake til Oslo og Ullevaal. Onsdag kveld venter Nederland i en kamp som kan bli direkte avgjørende for Norges muligheter til å kvalifisere seg for et fotball-VM i den utskjelte ørkenstaten Qatar.
I Oslo møter Ødegaard landsmannen med nasjonens største selvtillit: Erling Braut Haaland, Borussia Dortmund-spissen som kan gå på vannet om noen ber han om det.
Etter 90 relativt energiløse minutter hjemme mot Hoffenheim fredag kveld, eksploderte Haaland på overtid og sikret seieren.
20-åringen har 64 kamper for Borussia Dortmund, og tallene er meget pene: 63 mål og 23 målgivende. Wow!
Relasjoner og roller
Mot Nederland bør Ødegaard og Haaland fungere sammen.
Og for å være ærlige: Landslaget har fått for lite ut av de største stjernene.
Men fotball er ikke matematikk. Det som ser bra ut på papiret behøver nødvendigvis ikke være like bra i praksis.
Det er forskjell på klubblag og landslag. Relasjonene er annerledes, rollene er ofte annerledes.
Det var ikke logisk at for eksempel Lionel Messi var bedre for Barcelona enn Argentina i lange perioder.
Og så har vi opplevd det motsatte med Paul Pogba: Glitrende for Frankrike, men svært variabel for Manchester United.
Vi kan vel fastslå at Ødegaard ikke helt har funnet sin rolle for Norge. Landslagskapteinen er blitt brukt både på høyre kant, sentralt på midten og i rollen bak spissen.
10'errollen kan virke som det mest opplagte. Med en suspendert Alexander Sørloth ute mot Nederland, kan vi få Ødegaard bak Haaland i en 4–4–1–1-formasjon på Ullevaal.
Men om det fungerer?
Haaland og Jordan
Det kan være godt for Ødegaard å komme seg til Norge så fort som mulig etter å ha blitt latterliggjort av Manchester City.
Hjem til et kjent miljø og andre lagkamerater.
Og så er spørsmålet om Haaland kan ta med seg den gode målformen i Tyskland. På de seks siste landskampene har 20-åringen ett mål: Mot Luxembourg.
I Dortmund har Haaland en rolle som er skreddersydd. Det er han som skal avslutte angrepene, han er ikke like involvert i den tidlige spillfasen.
Landslagssjef Ståle Solbakken er tydelig på at Haaland skal få skinne på landslaget. Han skal brukes til det han er best til: De nådeløse avslutningene, den ekstreme farten på kontringer og kraften i alt han gjør.
Men Solbakken ønsker også at Haaland skal få lagkameratene til å skinne, blant annet med sin enorme tiltrekningskraft. Han kan frigi rom for andre.
Under presentasjonen av uttaket tirsdag dro Solbakken en sammenligning mellom Haaland og basketguden Michael Jordan i Netflix-serien «The Last Dance».
– Jordan fikk beskjed om at laget ble bedre om han gjorde ting som han skinner litt mindre av. Men det ville gjøre det lettere for de andre på laget og totaliteten. Litt det samme blir det for Erling på landslaget, han må ta større ansvar for å holde ballen i krevende situasjoner og dra noen løp for å åpne opp for andre, sa Solbakken.
Det gikk veldig fint for Michael Jordan og Chicago Bulls.
Men det behøver ikke bety at det gjør det for Norge.
For fotball blir aldri matematikk.