Søndag hadde det norske landslaget i sandhåndball fått nok. De påtvungne bikinitrusene ble vraket i bronsefinalen. I stedet stilte spillerne i shorts.

Markeringen var helt på sin plass. Det er bare så synd at det er spillerne selv som må presse på for å få fjernet en regel som burde vært skrotet forlengst.

Idrettens ledere skal beskytte utøvernes interesser. I stedet ser vi altfor ofte hvordan de i stedet gjør det vanskeligere for dem. I mange tilfeller er det kvinnene som kommer dårligst ut.

Det fremstår åpenbart at spillerne selv skal kunne velge om de vil spille i truse på direktesendt TV. Kvinnene har sagt fra om det i flere år. Likevel står reglene fortsatt.

For hver dag det er tilfellet, sviktes kvinnene av egne ledere.

Ikke til å tro

Ordlyden i regelverket for kvinnelige sandhåndballspillere er knapt til å tro:

«Kvinner skal bruke bikini. Toppen skal være en tettsittende sports-BH med dype utskjæringer ved armene. Trusene må ikke være mer enn ti centimeter på sidene.»

Da EM startet, planla det norske laget å gi blaffen i regelverket og spille med shorts. Håndballforbundet var klare for å ta eventuelle bøter.

Men rett før første kamp ble de truet med at straffen kunne bli strengere. Laget tolket budskapet som at de risikerte å bli kastet ut av mesterskapet. Det europeiske håndballforbundet (EHF) hevder imidlertid at dette aldri var et reelt alternativ.

I bronsefinalen valgte de norske spillerne omsider å gjennomføre demonstrasjonen. Det resulterte i en bot.

Dette er antrekket det norske laget ønsker å spille i. Foto: Håndballforbundet

Endringer på gang

Med fjerdeplassen i EM er Norge kvalifisert til neste års VM. Forhåpentlig er reglene endret innen da.

Det har nemlig skjedd idrettspolitisk bevegelse. Og det er Norge som leder an.

I april fikk Norge gjennomslag for å jobbe for endring av kleskoden. En nyopprettet kommisjon for sandhåndball og EHF-styret kan lage et konkret forslag. Men det er Det internasjonale håndballforbundet (IHF) som har makt til å endre regelverket.

Det er en organisasjon som har vært styrt av en eneveldig president i 21 år. Listen over merkelige avgjørelser derfra er lang.

Selv om debatten har blusset opp nå, er den ikke ny. Også under EM i 2019 ble reglene møtt med reaksjoner. Da var et forslag om nye regler blitt stanset av IHF.

De skal ha argumentert med at de jobbet med å få grenen inn i OL-systemet, og at de derfor ikke ville gjøre regelendringer før det var avklart. Slik ble hensynet til egne utøvere satt til side.

Mister spillere

Oppmerksomheten rundt shortsnekten i sommerens EM øker nok mulighetene for endring. Flere viktige håndballnasjoner har stilt seg bak Norges budskap.

Idretten bør også ha egeninteresse av å få opp farten. For det første er det neppe god business å fremstå som et gufs fra fortiden. Det er ikke slik som tiltrekker seg sponsorpenger. For det andre risikerer de å miste talenter.

– Vi har mistet spillere på grunn av draktene, sa den franske landslagssjefen Valérie Nicolas til VG.

– Spillerne sier til meg at de er ukomfortable, føler seg nakne og sett på. Det er en idrett med mye bevegelse, og man blir hindret av bikinien. Det er også ubehag knyttet til mensen og ikke minst religion, beskrev hun.

De internasjonale håndballederne bør ikke trenge flere argumenter enn det.

Slag i ansiktet

Saken føyer seg inn i rekken av historier om kvinnelige utøvere som må kjempe i motbakke.

Ta for eksempel skihopping. Der har norske stjerner måttet bruke mye krefter på å stå opp mot fordommer. De har fått til mye, men blir stadig møtt med nye slag i ansiktet.

Det siste kom nylig. Da bestemte Det internasjonale skiforbundet (FIS) at det heller ikke neste sesong blir skiflyvning på kvinnene.

Sakene kan også illustrere hvorfor det er så viktig å rekruttere flere kvinnelige ledere i idretten. Bedre kjønnsbalanse reduserer risikoen for blindsoner. Beslutninger blir fattet på bedre grunnlag.

Heldigvis skjer det noe på området i mange idretter. Men det går for tregt.

De norske sandhåndballspillerne ble de siste ofrene i idrettsledernes uakseptable sommel.

Rettelse: I en tidligere utgave av artikkelen ble Frankrike-trener Valérie Nicolas feilaktig omtalt som «han». Det er nå rettet til «hun».