Eliteserien for herrer spilles på dyre anlegg. Det investeres store summer i naturgress og kunstgress.
Lørdag starter Toppserien for kvinner. Der er situasjonen ganske annerledes.
Ulike ord brukes om anleggene når Aftenposten spør folk i klubbene: Varierende. Ikke toppfotball verdig. Ræva.
Toppserien har klare retningslinjer for anleggene. Men halvparten av klubbene oppfyller ikke kravene, viser Aftenpostens undersøkelser.
Det kan handle om tribunetak. Eller dårlige garderober. Men andre mangler er langt mer alvorlige. De kan få direkte konsekvenser for spillernes sikkerhet.
Skrek i fem minutter
Stemmemyren kunstgress i Bergen, 8. mai: Det står 0–0 mellom Sandviken og Arna-Bjørnar. En helt vanlig treningskamp skal snart overskygges av intense smerteskrik. Marija Aleksic (23) ser at en Sandviken-spiller skal motta ballen. «Den ballen er min», tenker Aleksic. Hun løper for å nå ballen først. Så går det galt. Knottene hennes setter seg fast i det tørre kunstgresset. Så kjenner hun en enorm smerte i kneet.
– Jeg skrek i fem minutter. Jeg kunne ikke kontrollere det. Det er den verste smerten jeg har følt i livet mitt, sier bosniske Aleksic til Aftenposten.
Hun er tydelig på én ting: Hadde kunstgresset blitt vannet før kamp, hadde hun bare sklidd. Og unngått skade.
Men Stemmemyren kunstgress har ikke vanningsanlegg. Klubben har lenge jobbet for å få det på plass. Alle Sandvikens hjemmekamper i år skal etter planen spilles på banen.
Sandvikens klubblege Christian Redisch er én av mange som er bekymret. Han mener Arna-Bjørnar-spillerens skade «helt åpenbart» skyldtes det tørre kunstgresset.
– Hva er farlig med å spille på en tørr bane?
– Foten kan henge igjen i gresset. Hvis man har en rotasjon i overkroppen og foten står fast, kan man få en rotasjon i leddene mellom, særlig kneet. Da kan for eksempel korsbåndet ryke, sier Redisch.
En korsbåndskade tar inntil et år å lege.
Slår alarm om utviklingen i norsk fotball: – Et stille statskupp
Fire klubber har fått dispensasjon
For å få lisens til å spille i toppserien, må klubbene oppfylle egne infrastukturkriterier. Hvert fall er det sånn i teorien.
Klubbene kan nemlig søke om dispensasjon. Da kan de utarbeide en handlingsplan – kontrollert av Norges Fotballforbund – for hvordan man skal oppfylle kriteriene på sikt.
– Vårt mål er å hjelpe klubbene med å få bedre fasiliteter, ikke å gi dem bøter og flytte dem ned i systemet, sier Ole Myhrvold, anleggssjef i Norges Fotballforbund.
NFF ville ikke gi Aftenposten innsyn i disse handlingsplanene. Derfor tok vi kontakt med hver enkelt klubb:
Fire klubber oppfyller ikke anleggskriteriene, og har dermed en handlingsplan
Fem klubber oppfyller anleggskriteriene i 2021-sesongen
Dermed gjenstår det én klubb: Sandviken. De er i en unik situasjon.
Nå tar NFF affære
For Sandviken har ikke fått noe dispensasjon fra Norges Fotballforbund. Det foreligger ingen handlingsplan, bekrefter klubben overfor Aftenposten.
Men klubben oppfyller heller ikke anleggskriteriene.
I lisens-kriteriene står det nemlig at banen «må være utstyrt med effektivt vanningsutstyr». I turneringsbestemmelsene står det dessuten at klubbene skal ha «automatisk vanningsutstyr.
Begge deler ble oppdatert før 2020-sesongen.
Men Sandviken spilte altså hele sesongen uten vanningsanlegg og går nå inn i en ny sesong.
– Sandviken har ingen handlingsplan. Er dette en glipp fra NFFs side?
– Når man blir klar over ikke oppfyllelse av enkelte lisenskriterier, så er standard oppfølging fra oss at vi kontakter klubben for å bli enige om en handlingsplan for senere oppfyllelse av kriteriet. Det samme vil vi gjøre i dette tilfellet, sier Rune Nordhaug, klubblisensansvarlig i Fotballforbundet.
– Så NFF var ikke klar over at Sandviken ikke hadde vanningsanlegg?
– Det har ikke vært meldt fra til klubblisens om at det ikke er tilstrekkelig vanningsanlegg der, nei.
Ikke i tvil om hvem som har ansvaret
Stemmemyren-anlegget sto klart i 2017 og har aldri hatt vanningsanlegg. Det er Bergen kommune som eier anlegget.
– Vi var i et møte med kommunen i juli i fjor. Da sa vi at vanningsanlegg er noe vi absolutt skulle hatt og at det er store sjanser for skader, sier medieansvarlig i Sandviken Mette Hammersland.
Så langt har de ikke fått ja fra kommunen.
Klubblege Christian Redisch sier de jobber grundig med skadeforebygging i klubben. Likevel slår han fast:
– Når vi får skader som skyldes friksjon på vår båne, er jeg ikke et øyeblikk i tvil over hvem som har ansvaret. Det ligger hos baneeier, sier Redisch.
Idrettsbyråd i Bergen kommune Endre Tvinnereim (Ap) understreker at slike skader «ikke er kjekt».
– Kommer Bergen kommune til å bevilge penger til vanningsanlegg på Stemmemyren?
– Jeg er godt kjent med dette ønsket fra Sandviken, og dette tar jeg med meg i arbeidet med neste års budsjett.
– Hvorfor er det ikke gjort før?
– Vi har hatt en betydelig oppgradering av anlegget på Stemmemyren de siste årene, men stramme budsjetter har ikke gitt rom for alle de ønskene Sandviken har spilt inn.
Drillo reagerer etter Aftenposten-artikkel: – Riv ruskende gærent
– Enorm forskjell til herrefotballen
Klepp er én av klubbene som oppfyller lisenskravene. Det har vært en bevisst prioritering fra klubbens side, sier daglig leder Thomas Langholm Engen.
Han kaller vanningsanlegg en slags «arbeidsmiljølov for fotballspillere», i og med at det reduserer skaderisiko.
– Hva synes du om halvparten av klubbene ikke oppfyller kravene?
– Det er skuffende, siden kravene har vært på plass såpass lenge (siden 2006). Men jeg skjønner jo at hvis du er Røa, og kommunen eier banen, så kan du ikke bare bygge et nytt anlegg på Røa. Vi snakker ikke om Real Madrid som pusser opp Santiago Bernabéu, sier Engen.
Hege Jørgensen er daglig leder i Toppfotball Kvinner, interesseorganisasjonen for klubbene i de to øverste divisjonene. Hun mener «eneste farbare vei» er å gi klubbene krav de kan løse på sikt, altså ikke bøter. Grunnen er økonomi.
– Hvis man hadde tatt et lite regnestykke og sett på hvor mye næringslivet og kommunene har investert i klubbene på herresiden, så er den forskjellen ganske så enorm. Kvinnefotballen har måttet klare seg selv i mye større grad. Med de knappe midlene er det ekstremt krevende å investere i store anlegg.
Oppfordring til klubbene
Marija Aleksic bruker nå dagene på opptrening og norskkurs. Hun kommer til å savne kampene med 11 mot 11. Men hun ser frem til nye kamper. De mot henne selv. Hun gleder seg til alle de små seirene i opptreningsfasen.
Hun håper på bedre spilleforhold i Toppserien.
– Det er en grunn til at reglene finnes. Hvis vanningsanlegg er en regel, bør alle klubbene respektere det. Dette er det høyeste nivået, banene bør være bra, sier Aleksic.
Nå er standarden veldig varierende. Hun mener Rosenborgs bane var aller dårligst forrige sesong.
Men der blir det endringer. RBK lover at Koteng Arena skal oppfylle kravene i år. Det betyr blant annet nytt kunstgress og nytt vanningsanlegg.