Terje Lervik (32) fra Molde sentral i Harald Eias omstridte programserie

Har regien på «Hjernevask»

Som regissør jobber moldemannen Terje Lervik (32) med å gjøre «Hjernevask» severdig. Med seertall på over 600.000 seint om kvelden, har han trolig lyktes. Ragnhild Bakke ragnhild.bakker-b.no
Fra papir

Oslo/Molde: – Jobben min er å sette manus ut i livet og se til at det funker formmessig. Seriens visuelle og lydmessige uttrykk må kle programlederen og det vitenskapelige innholdet, forklarer Lervik over telefon fra hovedstaden hvor han lever og virker.

– Det første jeg gjorde var å finne ut hvilke elementer som kunne brukes for å skape en følelse av helhet gjennom hele serien, forklarer han, og utdjuper :

– For at en serie skal være vellykket, må man klare å strukturere innholdet for seerne, slik at de skjønner hvor man er på veg, og man må utsmykke programmet slik at folk lett kan kjenne det igjen.

Mye ansvar. Det var høsten 2008 han søkte på jobben som regissør for et dokumentarprogram Harald Eia sto bak ideen til. Eia, som er utdannet sosiolog, ønsket å kjøre debatt rundt spørsmålet om det er arv eller miljø som former folk.

Da han søkte, hadde han allerede produsert flere uavhengige dokumentarfilmer og vært fast ansatt i NRKs barne- og ungdomsavdeling i to år.

– Hva tenkte du da du fikk jobben?

– At dette vil bli en spennende test på seg selv og egne ferdigheter. Og jeg oppdaget fort at det var mye å ta ansvar for. Slik er det ofte i NRK. Med trange rammer må man strekke seg en god del ekstra for å sikre at kvaliteten blir akseptabel, forklarer Lervik. Det ble derfor nødvendig å gjøre mye foto og klipp i tillegg til regijobben. Det har vært et omfattende prosjekt.

Maksimal utfordring. Etter hvert viste det seg at jobben også innebar en del filming og klipping. Det har vært et omfattende prosjekt. To episoder er sendt. De fem siste er enten ferdige eller åpne for litt finpuss eller små tillegg redaksjonen måtte komme på.

– Er dette så langt høydepunktet i din karriere?

– Ja, det er det nok. Dette har vært en maksimal utfordring og jeg får jobbe med det jeg føler jeg behersker best. Og så synes jeg temaet er kjempeinteressant!, sier 32-åringen og trekker også fram det å få jobbe med Harald Eia, hjernen bak programmet og en person han karakteriserer som genuint interessert i temaet.

– Å få samarbeide med en som har gjort så mye bra før, og som er så oppvakt og vittig ...Det er totalt sett veldig gøy å tenke på at jeg har fått denne sjansen, fastslår han.

– Det har vært en del kritikk av programserien. Tenker dere at all PR er god PR?

– Det er tydelig at vi med dette programmet har truffet en nerve når man ser på engasjementet det har skapt og jeg tror det er sunt å pirke litt borti etablerte sannheter, mener regissøren.

– Men vi sitter ikke og gnir oss i hendene når det kommer ny medieomtale, altså. Det vi bryr oss om, er hva folk synes funker og ikke funker, påpeker Lervik som er glad for at folk virker såpass interesserte.

Gode seertall. – Seertallene gikk opp fra første til andre episode, forteller han. 614.000 mennesker fikk meg seg episode nummer 2. Ifølge Lervik skal dette være 250.000 mer enn det som er normalt i denne sendeflaten, men han er spent på fortsettelsen og tar ikke for gitt at enda flere vil fatte interesse for det populærvitenskapelige programmet.

– Det er sunt å senke forventningene. Man må glede seg over det som er bra, men bokføre kritikken, sier NRK-mannen.

Arv eller miljø. Om det er arv eller miljø som er skyld i at han, i likhet med faren, Ove Lervik (nylig pensjonert journalist på statskanalens lokalkontor i Molde i mange år), jobber med tv, er han ikke sikker på.

– Det er vel noen genetiske forutsetninger som gjør at jeg kanskje passer til å jobbe med tv, og jeg trives med det fordi jeg føler jeg behersker det. Og så har jeg vel sikkert plukket opp noen triks fra faren min, mener Lervik junior, som stortrives i NRK.

– Det er trygt og godt og ordende former her i NRK. Kolleger oppleves som kamerater og det føles nesten som en forlengelse av journalistutdanningen, forteller han. Tv-jobbing vil han i alle fall fortsette med.

Spillefilm i framtida. Framover skal han jobbe i dokumentarmagasinet Megafon på NRK Super. Når det gjelder videre planer, framstår det å få skrive et filmmanus -og regissere filmatiseringen av det- som den optimale muligheten. Å lage flere lengre dokumentarfilmer er også ønsker som står langt oppe på lista.

– Det som er så artig med å jobbe med tv, er å få stablet de ulike elementene i produksjonen riktig, så man får bra driv og at det svinger nok til at seeren ikke detter av lasset, men blir med løpet ut, sier den unge regissøren som krysser fingrene mandag kveld klokka 2230.

Romsdals Budstikke ønsker en åpen og saklig debatt. Alle innlegg blir kontrollert etter publisering. Vi forbeholder oss retten til å forkorte, redigere og fjerne innlegg.

Fra papir